Historia Norvegiæ – Wikipedia

Historia Norvegiæ – Wikipedia
Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Historia Norvegiæ
eller
Historia Norwegie
er en kort
latinsk
krønike
om
norsk
geografi
og
historie
. Krøniken er vanskelig å datere, og nyere forsøk på dateringer spriker mellom 1150 og 1235. Den er skrevet av en norsk
geistlig
Krøniken ble utgitt første gang i 1850.
En ny versjon kom i
2003
Om krøniken
rediger
rediger kilde
Forfatteren er ukjent, men det har vært gjettet på hvem forfatteren var og hvilket miljø han tilhørte.
Kildene den ukjente forfatteren har benyttet, er:
Tjodolv den kvinværske
, en norsk
skald
som tilhørte
Harald Hårfagres
hird, og dennes kvad
Ynglingatal
som framstår som en uavhengig versjon av det tilsvarende diktet som
Snorre Sturlason
gjengir i
Heimskringla
trenger referanse
Forfatteren har kjent
Adam av Bremens
skrift om de
hamburgske
erkebiskopenes historie (fra ca. 1070).
trenger referanse
Honorius av
Autun
Tyskland
, rundt 1130).
trenger referanse
Tradisjoner om
trollmannen
Merlin
(500-tallet).
trenger referanse
Videre har han også hatt muntlige eller skriftlige norske kilder.
trenger referanse
Forfatterens kilder tyder på at han har hatt opphold i Tyskland eller Danmark.
Han nevner ikke tekster fra miljøet rundt erkebiskop
Øystein Erlendsson
erkebiskop
1157–1188) i
Trondheim
der
Theodoricus
bok om de norske kongers historie og
Passio Olavi
var kjent.
Noen tolker det som at krøniken derfor er eldre enn disse verkene.
Harald Beyer
og
Edvard Beyer
mente at verket er skrevet på «dårlig og affektert latin».
Latinen i Historia Norwegie er preget av
paratakse
(stående uttrykk). Ordforrådet er omfattende og rikt på
synonymer
. Forfatterens språk er særlig påvirket av den latinske bibeloversettelsen
Vulgata
Verket er i forordet dedisert til en Agnelle (på latin), som vanligvis oversettes med Angellus på norsk.
Agnellus omtales som
prelat
(latin: prelate).
Det er flere forslag til hvem Agnellus var, til tolkningen av ordet prelat i denne sammenhengen og til når krøniken ble forfattet:
Gustav Storm
mente at Angellus var Thomas Agnellus. Han var
erkedegn
i den engelske byen
Wells
i andre halvdel av 1100-tallet. Han er kjent for å ha skrevet et
latinsk
skrift. I så fall er Historia Norvegiæ fra samme tid.
Asgaut Steinnes
ment først at sagaen er skrevet av en kirkemann i følget til erkebiskop Eirik omkring 1195. Senere mente han at det var skrevet i Danmark av en nordmann omkring 1160.
Inger Ekrem mente den kunne være skrevet i forbindelse med opprettelsen av
erkebispesetet i Nidaros
i 1152-1153.
10
Egil Kraggerud
mente derimot at Angellus mer trolig var
fransiskaneren
Agnellus av
Pisa
. I så fall kan Historia Norvegiæ være fra 1230-1235.
11
Han oversetter prelat som læremester.
Historia Norvegiæ er trolig brukt som en av kildene for den svenske krøniken Chronica regni Gothorum (Krøniken om
gøternes
kongedømme), som ble skrevet av Ericus Olai omkring 1470.
12
En avskrift ble gjenfunnet av
Peter Andreas Munch
Skottland
1849
13
Denne avskriften er fra ca 1500-1510, og er trolig skrevet av av en skotte.
14
Om innholdet
rediger
rediger kilde
Historia Norvegiæ er inndelt i:
En kort krønike for Norge. Den bevarte delen slutter brått omkring 1015, i
Olav den helliges
tid.
Genealogi
for jarlene på Orknøyene
Genealogi for kongene i Norge.
Det vil si at verket begynner med en kort beskrivelse av Norge med Orknøyene, Færøyene og Island. Det gir et kort riss av norgeshistorien fra
Ynglingkongene
til
Olav den helliges
ankomst til Norge. Resten har gått tapt.
Sammen med
Ágrip af Nóregs konunga sögum
og arbeidene til
Theodoricus
er Historia Norvegiæ et viktig sammendrag av norsk historie, kanskje ett av de aller første som ble skrevet.
Det inneholder en del informasjon som er motstrid med de andre sagaene fra 1100-tallet, blant annet at dronning
Gunnhild
skulle være datter av
Gorm den gamle
. Det viser at det fantes norske tradisjoner som
islandske
forfattere ikke kjente til.
trenger referanse
Historia Norvegiæ inneholder også en del enestående
etnografiske
detaljer, blant annet en beskrivelse av en
samisk
noaidi
og dennes magiske seanse, et av de aller tidligste vitnesbyrd som bekrefter samenes eksistens og deres religion. Det står at han har en
runebomme
med tegninger av et sjøbeist, reinsdyr, snøsko og en båt. Disse sies å være bindemiddel for
sjamanens
sjel.
15
16
Krøniken nevner også
papar
, det vil si
irske
munker på
Orknøyene
og
Island
. Det viser at disse ble husket i den nordlige tradisjonen, skjønt ikke uten noen merkelige
legendariske
tillegg. Teksten nevner også Skottlands urbefolkning
piktere
, ‘peti’ som bodde på Orknøyene da nordmennene kom dit:
Disse landene var først bebodd av
piktere
(Peti) og irske munker (Papae). Av disse, den ene rasen, pikterne, små menn i legning, de gjorde underverk om morgenen og om kvelden i å bygge (stein) byer, men midt på dagen mistet fullstendig all sine krefter, og lurte rundt i frykt i sine små hus under jorda. Men på den tiden var øyene ikke kalt Orchades, men
Piktland
(terra Petorum).
17
Dette er også den
eneste
skriftlige informasjonen fra
middelalderen
om pikterne og ‘papar’ på de nordligste skotske øyene. Den har sannsynligvis sin kilde i den lokale tradisjonen på øyene, og vitner om at de tidligere innbyggerne fortsatt ble husket på tiden da krøniken ble skrevet.
trenger referanse
Beskrivelsen av Norges geografi
rediger
rediger kilde
Den første delen omfatter en geografisk beskrivelse av Norge, og begynner med å angi de naturlige avgrensningene for landet:
Norge begynner ved
den store elven
i øst, så snur landet seg mot vest for senere å vende tilbake nordover.
(Que in oriente [ab Albia], magno flumine, incipit, uersus occidentem u[ero uergit] et sic circumflexo fine per aquilonem regirat.)
Mot vest og nord er landet omsluttet av hav, mot syd ligger
Danmark
og
Østersjøen
, mens mot øst ligger
Svealand
Gøtaland
Ångermanland
og
Jemtland
(Circumsepta quidem ex occasu et aquilone refluentis Occeani, a meredie uero Daciam et Balticum Mare habet, sed de sole Swethiam, Gautoniam, Angariam, Iamtoniam.)
Da Historia Norvegiæ ble skrevet var altså ikke
Jemtland
regnet som en del av
Norge
. I
kong Sverres
regjeringstid (1177-1202) var Jämtland politisk under den norske kongen.
18
Norges inndeling
rediger
rediger kilde
Historia Norwegie representerer en viktig kilde til forståelse av det overordnede lov- og tinglandskapet i Norge, som inndeles i følgende (egentlig tre) såkalte befolkede områder (
De tripartito incolatu Norwegie
):
Kystlandet
(Zona itaque maritima)
Fjellandet
(De montanis Norwegie)
Finnene
(De Finnis)
Underlagte øyer
(De tributariis insulis)
Kystlandet og Fjellandet var inndelt i
patriae
og
provinser
. Dette har vært tolket som to administrative nivåer og rettskretser med egne ting, altså
lagdømmer
og
fylker
. De såkalte
underlagte øyer
ligger i
Vesterhavet
og betaler skatt til den norske kongen, og er således såkalte
skattland
Kystlandet
rediger
rediger kilde
Denne landsdelen var inndelt i følgende
patriae
Viken
i øst (
Sinus Orientalis dicitur
Gulatingsloven
Gulacia ad insulam
Trondheimen
Trondemia uocitatur
Hålogaland
Halogia
Fjellandet (Innlandet)
rediger
rediger kilde
Fjellandet eller Innlandet
(Mediterranea zona)
begynner i syd ved grensen til
Gøtaland
, og omfatter fire lovområder
(patrias)
og tolv
provincias
, og strekker seg i nord helt til
Trøndelag
(Trondemiam porrigitur)
. Det er følgende
patrias
Romerike
og
Ringerike
med omegn
(Huius prima patria Regnum Raumorum ac Ringorum cum continuis)
Telemark
med indre bygder
(secunda Thelamarchia cum remotis ruribus)
Hedmark
med
Älvdalen
(tercia Heidmarchia cum Conuallibus Albie)
Gudbrandsdalen
og
Lom
med omegn
(quarta Valles Gudbrandi cum Loariis et finitimis prouinciis)
Fjellandet omfatter mot nord områder til
Dovrefjell
(Mons Doffrarum)
, og det er også følgende befolkede områder mellom kysten og fjellene
(Sunt preterea perplures incolatus inter maritima et montana)
Valdres
(Waldresia)
Hallingdal
og omegn
(Vallis Haddingorum ac ceteri)
Disse landsdelene lå på denne tiden under
Gulating
(qui Gulaticis subiacent legibus)
Samer og Finnos
rediger
rediger kilde
Det beskrives et område som på latin kalles Finnos, og som tolkes som
Finnmarken
. Her bodde folk som på latin omtales som Finnis, og som i dag oversettes med samer. Det er ikke oppgitt noen
geografiske
avgrensninger for Finnos, men det fortelles at:
Utenfor Norges ytterste grenser ligger en uendelig ødemark hvor det utøves hedenske tradisjoner.
(Est igitur uastissima solitudo affinis Norwegie diuidens eam per longum a paganis gentibus.)
Hvor bare
finner
og ville dyr bor; de spiser kjøttet [fra dyrene] halvrått og ikler seg pelsen.
(Que solummodo Finnis et bestiis incolitur, quarum carnibus semicrudis uescuntur et pellibus induuntur.)
De mest erfarne jegere, vandrer alene og alltid avgårde, som oppholdssteder har de
telt
laget av
lær
(Sunt equidem uenatores peritissimi, soliuagi et instabiles, tugurea corticea pro domibus insidentes, que humeris inponentes leuigatis asseribus pedibus subfixis, quod instrumentum ‘ondros’ appellant, et per condensa niuium ac deuexa | moncium agitantibus ceruis cum coniugibus et paruulis aue uelocius transferuntur.)
De har dertil ingen klar strategi, ettersom det er tilgangen på
byttedyr
som bestemmer deres jaktområder.
(Est enim illorum incerta mansio, prout copia ferarum tempore instante eis dictauerit uenationis loca.)
I dette område lever et stort antall ville dyr, innbefattet
bjørn
ulv
gaupe
rødrev
sobel
oter
grevling
og
bever
(Ibi infinita numerositas bestiarum, scilicet ursorum, luporum, lyncorum, uulpium, sabelorum, lutrearum, taxonum castorum.)
I Finnos finnes også store antall
ekorn
og
røyskatt
(Sunt eciam apud Finnos scuriones quam plures ac mustele).
For pelsen av alle disse dyrene betaler befolkningen en stor årlig skatt til
Norges konger
(De quarum omnium bestiarum pellibus regibus Norwegie, quibus et subiecti sunt, maxima tributa omni anno persoluunt.)
Underlagte øyer
rediger
rediger kilde
Orknøyene
(De Orcadibus Insulis)
Færøyene
(De Insulis Ouium)
Island
(De Glaciali Insula)
Grønland
er nevnt her. Grønland er imidlertid nevnt tidligere hvor det heter:
Det Grønne Landet er adskilt av frosne klipper.
(Ab istis uero Viridis Terra congelatis scopulis dirimitur.)
Dette landet ble oppdaget og først befolket av kristne fra Island og utgjør den vestlige grensen av
Europa
. Landet strekker seg nesten til øyene utenfor
Afrika
, kun adskilt av det frådende hav.
(Que patria a Telensibus reperta et inhabitata ac fide catholica roborata terminus est ad occasum Europe, fere contingens Affricanas insulas, ubi inundant occeani refluenta.)
Referanser
rediger
rediger kilde
Ekrem, Inger (1998).
Nytt lys over Historia Norwegie
: mot en løsning i debatten om dens alder
. Bergen.
ISBN
8291626057
Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, Collegium Medievale, 2020 -
Munch, P. A.,Symbolæ ad historiam antiqviorem Norvegiæ 1850.
Historia Norvegiae
Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen (red.); Peter Fisher (oversetter). Museum Tusculanum Press, 2003.
ISBN 87-7289-813-5
. Latinsk og engelsk tekst
Espen Karlsen: Historia Norwegie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. februar 2021 fra
Harald og Edvard Beyer:
Norges litteraturhistorie,
Oslo 1978
Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet,
Collegium Medievale
, 2020, side 66.
Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet,
Collegium Medievale
, 2020, side 67f.
Odd Sandaaker: Historia Norvegiæ og biskop
Eirik Ivarsson
av Stavanger,
Maal og minne
, 1985, nummer 1/2, side 1/2, side 82 med henvisning til Historisk Tidsskrift bind 34, 1946-1948, side 1-61..
Jo Rune Ugulen: "Eit oversyn over den mellomalderlege litteraturen om Olav den heilage, med vekt på krønike- og sogelitteraturen." Nordica Bergensia 29, 2003, side 6.
Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet,
Collegium Medievale
, 2020, side 68.
Andrej Scheglov: Chronica regni Gothorum, Historia Norwegie och fornsvenska krőnikor, Collegium Medievale, 2020, side 205.
Munch, P. A.,
Symbolæ ad historiam antiqviorem Norvegiæ
1850.
Jo Rune Ugulen: "Eit oversyn over den mellomalderlege litteraturen om Olav den heilage, med vekt på krønike- og sogelitteraturen." Nordica Bergensia 29, 2003, side 109-134.
Tolley, C. 1994.
The Shamanic Séance in the Historia Norvegiae
. «Shaman – Journal of the International Society for Shamanistic Research», Vol. 2, No. 2, 135-156.
Avsnittet om samene
fra HN; pdf fra Lenvik museums samling tekster fra samisk historie
Oversettelse gjort for anledningen av x, se ekstern lenke til Barbara E. Crawfords tekst.
«Jämtlands historie – Store norske leksikon»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 15. mai 2017
Nye utgaver
rediger
rediger kilde
(en)
Historia Norvegiae
Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen (red.); Peter Fisher (oversetter). Museum Tusculanum Press, 2003.
ISBN 87-7289-813-5
. Latinsk og engelsk tekst
(no)
Norges historie. Historien om de gamle norske kongene. Historien om danenes ferd til Jerusalem
. Oversatt av Astrid Salvesen. Aschehoug, 1969. (
Thorleif Dahls kulturbibliotek
). Ny utgave 1990.
ISBN 82-03-03388-1
. Bokmål
(no)
Den eldste Noregs-historia
; med tillegg:
Meldingane frå Noreg hjå
Adam av Bremen
. Umsett frå latin ved
Halvdan Koht
. Samlaget, 1921 (
Norrøne bokverk
; 19). Ny utgåve 1950. Nynorsk
Eksterne lenker
rediger
rediger kilde
Den eldste Noregs-historia
, hele Historia Norvegiæ, oversatt til nynorsk av Halvdan Koht. Oslo 1921
Hele Historia Norvegiæ i engelsk oversettelse
Oversatt og kommentert av Faulkes og Perkins (2001).
Universitetet i Bergen: CMS – Senter for middelalderstudier
(engelsk)
Translation in Medieval and Reformation Norway: A History of Stories or the Story of History
ved Elizabeth Rasmussen
«The Papar Project: Inception, Parameters and Purpose»
Arkivert
4. mars 2016 hos
Wayback Machine
ved Barbara E. Crawford
Bokverk om
norsk historie
Se også:
Norgeshistorie.no
Middelalderen
Historia Norvegiæ
(ca. 1170–1200)
Theodoricus monachus
Historien om de gamle norske kongene
(ca. 1180)
Ågrip
(ca. 1190)
Snorre Sturlason
Heimskringla
(ca. 1220)
Flatøybok
(ca. 1394)
Dansketiden
Absalon Pedersson Beyer
Om Norgis Rige
(1567)
Torfæus
Historia Rerum Norvegicarum
(1711)
Jonas Ramus
Norriges Kongers Historie
(1719)
Gerhard Schøning
Norges Riiges Historie
(1771–1781)
Unionstiden
Rudolf Keyser
Om nordmændenes Herkomst og Folke-Slægtskab
(1843)
P.A. Munch
Det norske Folks Historie
(1851–1863)
Ernst Sars
Udsigt over den norske historie
(1873–1891)
20. århundre
A1 –
Norges historie fremstillet for det norske folk
(1909–1917)
A2 –
Det norske folks liv og historie gjennem tidene
(1930–1938)
A3 –
Vårt folks historie
(1961–1964)
Cappelen
Cappelens Norgeshistorie
(1976–1980)
A4 –
Aschehougs Norgeshistorie
(1994–1998)
Det Norske Samlaget
Norsk historie
(1999)
Harald Norvik
og
Tove Bull
Norge
: portrett av en nasjon
(2004)
A5 –
Norvegr: Norges historie
(2011)
A1, A2 … A5:
Aschehougs
første, andre osv. bokverk om Norgeshistorien
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon
Store Danske Encyklopædi
Hentet fra «
Kategorier
Kongesagaer
Norrøn tid i Norge
Skjulte kategorier:
Sider som bruker magiske ISBN-lenker
Artikler som trenger referanser
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
Historia Norvegiæ
Nytt emne