Iran – Wikipedia

Den islamske republikken Iran
før 1935 kjent under navnet
Persia
, er en
stat
Vest-Asia
Landet grenser til
Pakistan
og
Afghanistan
i øst,
Turkmenistan
Aserbajdsjan
Nakhitsjevan autonome republikk
) og
Armenia
i nord og
Tyrkia
og
Irak
Kurdistans regionale regjering
) i vest. Iran har kystlinje langs
Persiagulfen
og
Omanbukta
i sør og
Det kaspiske hav
i nord.
Mest folk bor i nord og nordvest.
Iran regnes som del av
Midtøsten
Iran er en
islamsk republikk
der landets ledelse er dominert av presteskap, et
teokrati
, etter
revolusjonen
i 1979 der
sjahen
ble avsatt. Irans politiske system beskrives dels som et rendyrket autoritært regime og dels som et
hybridregime
. Iran har jevnlige valg, men makten er konsentrert hos
den øverste leder
som er det sentrale politiske og religiøse embetet. Presidenten leder statsadministrasjonen og er regjeringssjef. Valg skjer innenfor rammer satt av religiøse autoriteter gjennom
Vokterrådet
På
The Economists
demokratiindeks
er nummer 154 på en liste over 167 land og klassifisert som autoritær
10
11
sammen med blant andre
Belarus
, Nord-Korea og Nicaragua rangert blant de mest autoritære og minst demokratiske.
12
Kvinner har stemmerett og stiller til valg til parlamentet.
13
Kvinners deltakelse i offentlig liv er begrenset med straffer for upassende antrekk.
14
Andelen kvinnelige studenter har økt siden revolusjonen
15
og nådde 63
% i 2011.
16
17
Iran er et fjellrikt land som for en stor del består av en
høyslette
med ørkener og stepper, omgitt av høye
fjell
. Betydelige deler av landet består av ørken og saltflater (
kavir
) og er tilnærmet ubebodd. Landet er dominert av
Zagrosfjellene
i nordvest og langs den persiske gulf og
Elburzfjellene
i nord langs det Kaspiske hav.
Lavland finnes stort sett bare som smale striper langs kystene.
18
19
Store deler av Iran er tynt befolket eller ubebodd og de store byene er langt fra hverandre og befolkningssentra er skilt fra havet med store fjellkjeder.
Mesteparten av Iran har et tørt
kontinentalt klima
med varme somrer og kjølige vintrer. Deler av landet har
subtropisk
klima.
18
19
Store deler av landet er goldt.
20
Dalene i de store fjellkjedene har mer vann og er mer fruktbare enn slettene. Kysten av Det kaspiske havet har mye nedbør og er frodig.
21
Tørt klima og økende forbruk av ferskvann har ført til knapphet på vann, noe som på 2000-tallet er en av landets største utfordringer.
22
Fra 1956 til 2006 økte urbanisering fra 30
% til 70
%.
23
Iran hadde stor folkevekst på 1900-tallet: I 1900 hadde landet knapt 9 millioner innbyggere,
24
17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000 og 92 millioner i 2025. Landet har en ung befolkning. Hovedstaden
Teheran
er en av verdens største byer.
25
26
27
De fleste iranere er født etter
den islamske revolusjonen
i 1979.
28
Olje har vært et viktig innslag i landets økonomi siden 1908. Rundt år 2000 utgjorde oljeeksport 26
% av landets BNP og nær 90
% av landets eksportinntekter er fra olje. Per 2013 ble det anslått at 40
% av forekomstene var utviklet.
29
30
Iran er verdens niende største produsent av
råolje
, den nest største i Midtøsten (tall fra 2022)
31
og den tredje største i
OPEC
. Iran produserer omkring 3 millioner
fat
olje daglig, tilsvarende rundt 3
% av samlet
oljeproduksjon
i verden (2024).
32
33
Irans besitter verdens 12
% av verdens påviste oljereserver, 157 milliarder fat, som tilsvarer 24
% av oljereservene i Midtøsten.
34
Brutto nasjonalprodukt per innbygger
var i 2024 nominelt på 5000
dollar
35
Justert for kjøpekraft var BNP per innbygger 19.900 dollar.
36
Iran blir regnet som et
fremvoksende marked
37
Verdensbanken klassifiserte i 2024 Iran som øvre-mellom-nivå i inntekt, på linje med Tyrkia, Kina, Thailand og Mexico.
38
Fattigdom er utbredt med anslagsvis halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. I 2020 var inflasjonen 34
%.
39
Iran har vært tilsluttet gruppen
BRICS
siden 2024.
40
Iran er multietnisk med mange store folkegrupper og flere språk hvorav noen er beslektet og andre helt urelatert. Det offisielle språket i Iran er
persisk
(farsi), syv flere språk er offisielt anerkjente regionale språk:
Aserbajdsjansk
kurdisk
lori
mazandarani
gilaki
balutsji
og
arabisk
41
42
43
27
Omkring 30 språk er i bruk i landet.
44
Gammel persisk kultur samt
det persiske språket
ble fra rundt 1900 ansett som grunnlag for nasjonal identitet. Den islamske revolusjonen og
oppløsningen av Sovjetunionen
forsterket ambisjoner blant etniske grupper i Iran.
45
Over 99
% av innbyggerne er muslimer og 90
% av disse tilhører
sjia
46
Majoriteten av etniske persere bor i Sentral-Iran inkludert
Fars
. Majoriteten av
lurere
bor i
Luristan
, majoriteten av kurdere bor i
Kurdistan-provinsen
. Majoriteten av
aserbajdsjanere
bor i
Øst-Aserbajdsjan
i grensetraktene mot
Aserbajdsjan
og
Armenia
47
48
49
Arabere bor særlig i
Khuzestan
i grensetraktene mot
Irak
49
Balutsjere bor særlig i det sørøstlige hjørnet av landet i
Sistan og Baluchistan
. Bakhtiari bor særlig i
Shar-e Kord
. Turkmenere bor for en stor del i
Golestan
i nordøst. Etniske gilekere bor for det meste i
Gilan
. Mazandaranere finnes særlig i
Mazandaran
50
Det finnes ingen fullstendig eller pålitelig statistikk over etniske grupper i den iranske befolkningen. Statistikken avhenger av hvordan gruppene blir definert blant annet om gruppene blir identifisert ved språk og om de som bruker dialekter eller varianter av persisk blir regnet som etniske persere. Antall etniske
aserbajdsjanere
/tyrkiske oppgis ofte med langt høyere enn antall som snakker språket.
51
Britannica
oppga i 2000 at etniske
persere
utgjør om lag 35
%,
aserbajdsjanere
rundt 16
%, og
kurdere
omtrent 13
% av befolkningen.
Lurere
gilaker
og mazendaranere utgjorde over 15
% til sammen.
52
Andre kilder oppgir at persere utgjør 65
% og kurdere 7
%;
53
CNN/britiske myndigheter oppgir at kurdere utgjør 8 til 17
%;
54
andre oppgir at persere utgjør "omtrent halvparten".
55
56
middelpersisk
ble området kalt Ērān eller Aran og skriver seg trolig fra en stamme som kalte seg Aria fra landet Arian eller Ariana (
ariernes
land). I Europa og USA ble landet kalt Persia et navn tatt i bruk av grekere basert på området som utgjør provinsen
Fars
(Pars eller Persis på gresk).
57
I 1935 gikk landet offisielt bort fra Persia som navn.
19
Iran er et fjellrikt land som for en stor del består av en nedbørfattig
høyslette
med ørkener og stepper, omgitt av høye
fjell
. Den sentrale høysletta, Zagrosfjellene i sør og fjellene i nord utgjør Irans tre hoveddeler. Lavland finnes stort sett bare som smale striper langs kystene.
19
Irans laveste punkt er 28 meter under havnivå ved det kaspiske hav og høyeste punkt er 5610
meter over havet
58
Landarealet ligger gjennomsnittlig 1200 meter over havet med en sjettedel over 2000 meter. Omkring 25-50
% av arealet er ørken og 25
% er egnet til jordbruk, resten er fjell.
59
60
Omkring halvparten av befolkningen bor nord og nordvest i tilknytning til de to store fjellkjedene, Elburz og Zagros. Resten av befolkningen er spredd over et stort område i øst og sørøst med flere av landets historisk og kulturelt viktige byer i utkanten av ørkener.
22
Teheran ligger på sørskråningen av
Elburzfjellene
19
Dasht-e Lut-ørkenen i Kerman-provinsen.
Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med
Zagrosfjellene
og
Alborzfjellene
med Vest-Asias høyeste punkt
Damavand
på
5 607
moh. Alborzfjellene danner et belte på omkring 100
km bredde gjennom hele det nordlige Iran og har flere aktive vulkaner. Elven
Sefid Rud
passerer gjennom en åpning i Alborzfjellene og danner et elvedelta i Kaspihavet nær byen
Rasht
. Zagrosfjellene ligger på rundt
3 500
meter. Den østlige del av Iran består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø.
19
20
57
62
Det sentral indre området av landet består av et platå på 900–
1 500
meter over havet, og dette platået er nesten helt innesluttet av fjell og utgjør omtrent halvparten av Irans areal. En stor del av platået er ufruktbar ørken særlig den store saltørkenen og den store sandørkenen. Det finnes noen fruktbare daler på platået.
Karun
er den største elven.
Khuzestan
-sletten inngår i Mesopotamia-sletten. Langs Det kaspiske hav nord for fjellene er det en smal, fruktbare stripe land som tilhører Iran. Det kaspiske hav er uten avløp og er saltholdig. Øst for det kaspiske hav inngår deler av den turkmenske
steppe
, de relativt fruktbare Gorgan-slettene, i Iran.
19
57
62
Sandørkenen
Dasht-e Lut
i sørøst er over
50 000
km² stor, og nord for denne saltørkenen
Dasht-e Kavir
som er rundt
77 000
km².
57
62
63
Den sterkt saltholdige
Urmiasjøen
ligger helt i nordvest.
64
De eneste store slettene finnes langs kysten mot
Det kaspiske hav
og ved den nordlige enden av
Persiagulfen
, hvor Irans grense følger utløpet til Arvand-elven (
Shatt al-Arab
). Det er lite fruktbart lavland, størst areal er
Kārūn-elvens
basseng i
Khuzestan
65
Den arabiske og den eurasiske
kontintentalplate
møtes i Iran som danner en separat del av den eurasiske platen, og landet rammes forholdsvis hyppig av
jordskjelv
særlig knyttet til Zagrosfjellene.
66
67
68
Landet er utsatt for jordskjelv og dette har også i moderne tid ført til store ødeleggelser. Jordskjelvet i
Khorasan
i 1968 tok
20 000
liv.
19
57
62
Over
40 000
omkom i jordskjelvet i
Bam
i 2003 (styrke 6,6 på
Richters skala
) og omtrent like mange ved jordskjelvet i Gilan-provinsen i 1990 (styrke 7,7).
69
70
66
Rismarker i
Gilan
Det er store forskjeller i vær og klima innad i landet.
59
Mesteparten av Iran har et tørt
kontinentalt klima
med svært varme somre, og kjølige eller kalde vintrer. Deler av landet har
subtropisk
klima. Bortsett fra kysten i nord er landet tørt. Nedbøren faller for en stor del i de høye fjellene.
19
71
Omtrent 30
% av nedbøren faller som snø. Omtrent 70
% av nedbøren fordamper igjen.
22
Omtrent 88% av landets areal er tørre eller halvtørre områder. Årsnedbør i gjennomsnitt for hele landet ligger på rundt 250 millimeter, noe som er en tredjedel av det globale gjennomsnittet. Store deler av Iran får 100 millimeter eller mindre årlig; ned mot 50 millimeter i noen sentrale og østlige ørkenområder. Zagrosfjellene hindrer fuktig luft (som stort sett kommer fra vest) å nå de sentrale, østlige og sørlige delene av landet.
Lut
-ørkenen er et av de varmeste stedene på jorden. Om sommeren kan temperaturen komme opp i +50⁰C i deler av landet. Kysten av Det kaspiske hav har et fuktig klima med
1 500
millimeter årlig i gjennomsnitt.
18
58
72
73
I fjellene kan vintrene være kalde med betydelig snøfall.
74
75
Omtrent 14
% av landets areal er kjølig høyfjellsklima.
22
Lavlandet i sør er svært varmt om sommeren, som regel med høy luftfuktighet og uten regn.
76
Varmere klima har i Iran gitt seg utslag blant annet i mer alvorlig tørke, og innskrumping av elver og innsjøer.
Urmia
-sjøen, den største innsjøen i Midtøsten, har som følge av tørke og vannforbruk skrumpet betraktelig inn etter 2000 og kan forsvinne rundt år 2030.
58
77
Mesteparten av nedbøren kommer om vinteren og ikke i landbrukets vekstsesong.
59
Smeltevann fra høyfjellet forsynet platået med vann i våronna og fornyer grunnvannet som gjør det mulig med kunstig vanning resten av året.
Uttaket av vann til kunstig vanning og til byene utgjør en stor del av den årlige tilførselen fra nedbør noe som gjør Iran til et av landene i verden der ferskvannsressursene er mest utnyttet.
78
Langs kysten av Kaspihavet og i Alborzfjellenes nordskråning er det frodig vegetasjon, det er også tett skog i fjellene i vest, ellers har landet lite vegetasjon.
19
Rundt det kaspiske hav og langs Elburzfjellenes nordside er det løvskog som eik, alm, ask og lønn samt
Albizia julibrissin
som bare finnes der. Fjellenes tørre sørskråningen har buskvekster. I det kaspiske lavlandsområdet er det nesten tropisk vegetasjon.
På saltsteppene vokser
halofytter
. Ved gulfen er det
dadler
og andre frukttrær. Steppene og halvørkenen har spredt plantevekst med kurvplanter som
malurt
og erteplanter.
79
Rundt 10
% av landet er dekket av skog. Den økonomisk drivverdige skogen er særlig i Zargos-fjellene og ved det kaspiske hav.
De fleste store dyr er
palearktiske
blant annet
bjørn
gaupe
villsvin
og
hjort
Kaspitiger
holdt tidligere til i skogene i nord, men er helt utdødd.
Vestasiatisk muflon
og
besoargeit
finnes i fjellene. På stepper og i halvørken finnes blant annet ulv,
gullsjakal
stripehyene
og flere
revearter
Kamel
og
dromedar
er husdyr. Landet har rikt fugleliv. Det finnes rundt 100 arter krypdyr.
79
Laks
og
stør
i det kaspiske hav regnes som delikatesser, særlig kaviaren som er en verdifull eksportvare. Mulle, havabbor, sardiner og reker i Gulfen har vært lite utnyttet økonomisk.
Kart over Iran
Den armenske St. Johannes kirke i
Sohrol
, opprinnelig fra 500–600-tallet, gjenoppbygd i 1840.
Språklig og kulturelt er landet svært sammensatt. Omkring halvparten har
farsi
som morsmål, 30
% har andre
iranske språk
som morsmål og omkring 20
% snakker helt ubeslektede (ikke
indo-europeiske
) språk.
60
80
Landet er multikulturelt med mange etniske grupper og har mange språk hvor de største etniske gruppene er
persere
aserbajdsjanere
kurdere
lurere
balutsjere
arabere
turkmenere
khorasani-kurdere
og
tyrkiske stammer
81
82
83
84
Undertrykkelsen under Sovjetunionen i
Sentral-Asia
førte til en del utvandring til Iran.
21
Mange iranere snakker
farsi
aserbajdsjansk
tyrkisk
kurdisk
lori
baluchi
mazandarani
sorani
85
gilaki
talashi
kurmanji
achami
og
arabisk
, men det offisielle språket i Iran er farsi (persisk),
86
87
som fungerer som et fellesspråk for alle landets etnisiteter.
60
88
89
90
91
Iran har 8 byer med over 1 million innbyggere og 76 byer med over 100.000 innbyggere (per 2014).
59
Etniske regioner i Iran
Basaren i
Tabriz
, hovedbyen i Irans aserbajdsjansk område. Basaren er på
UNESCOs verdensarvliste
Iran er multietnisk der språk og religion er viktigste etniske kjennetegn. Persisk-talende, tyrkisk-talende,
kurdere
og arabere (hvorav noen snakker persisk) er betydelige grupper. Antallet, prosent og definisjoner på de forskjellige iranske folkegruppene er omstridt og avhengig av inndeling..
92
93
Myndighetene har ikke gjennomført folketellinger med sikte på å kartlegge de etniske gruppene og antall og andeler er basert på anslag. Vanligvis er språk og religion de viktigste skillelinjene. Moderniseringen av landet har til dels medvirket til å viske ut skillet mellom noen etniske grupper.
94
95
Iranske myndigheter har en tendens til å overdrive antallet etniske persere (for å gi inntrykk av en klar persisk majoritet) ved å gi lave anslag på andre grupper, særlig aserbajdsjanere. Aserbajdsjanske politiske grupper, særlig i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdrive antallet aserbajdsjanere for å gi inntrykk av en betydelig folkegruppe.
96
Under president
Muhammed Khatami
kom myndighetene krav fra etniske grupper i møte. Etableringen av den selvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløsningen av Sovjetunionen styrket etniske aserbajdsjaneres identifisering med den etniske gruppen.
96
Under
Mohammad Reza Pahlavi
(fra 1941) ble det mindre tvangsassimileringen av minoritetene.
97
Genetiske undersøkelser av utvalg av personer fra de forskjellige folkegruppene viser at Irans folkegrupper er svært like genetisk. Analysene avdekket at iranere har en del genetiske likhetstrekk med grekere, makedonere og italienere. Undersøkelsen viste samtidig en tydelig genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkere.
98
Persisk-talende er i klart flertall, men danner ikke enhetlig etnisk gruppe. Persere som etnisk gruppe utgjør rundt 65
% av befolkningen (noen kilder oppgir 50
% og nevner blant annet
mazandaraniene
med 8
% som en egen gruppe
92
), kurdere rundt 6–7
% (noen kilder oppgir 18
99
) og tyrkere/
aserbajdsjanere
utgjør rundt 16
% (noen kilder oppgir 24
92
:300
), og arabere 2
%. Azeri eller
aserbajdsjansk
er en dialekt av
tyrkisk
. Omkring
100 000
iranere lever en
nomadisk
livsstil.
100
101
102
45
97
Andre grupper:
gilaker
og
mazandaraner
(8
%),
lurere
(6
%),
arabere
(3
%),
balutsjer
(2
%) og
turkmenere
(2
%) samt
qashqaier
(tyrkisktalende),
armenere
jøder
assyrere
og andre.
CIA factbook
2012 oppgir 16
% aserbajdsjanere og 10
% kurdere.
103
Landet har en liten minoritet sigøynere eller
romani
104
Sunnimuslimene
er en religiøs minoritet. Statistikk over religiøs tilhørighet er sikrere og lettere tilgjengelig enn tall for etniske grupper.
92
93
Under
Reza Pahlavi
ble persisk språk og etnisitet prioritert og politikken tok sikte på gjøre minoritetene persiske basert på ideen om en felles, enhetlig persisk nasjonal identitet. Etter den islamske revolusjonen i 1979 ble myndighetene mer imøtekommende overfor minoritetene og ifølge grunnloven har alle like rettigheter uavhengig av folkegruppe, religion, språk eller hudfarge.
97
105
Perserne bor tradisjonelt på den sentrale høysletten og er hovedsakelig sjiamuslimer. Gilaker og mazandaraner er hovedsakelig sjiamuslimer. Balutsjerne er hovedsakelig sunnimuslimer. Turkmenerne snakker et tyrkisk språk og er hovedsakelig sunnimuslimer. Lurernes språk er beslektet med persisk og kurdisk, lurisk kan regnes som en dialekt av persisk.
79
94
95
106
Lurere bor hovedsakelig i vest i Iran og utgjør rundt 6
% av befolkningen. Balutsjerne utgjør omkring 2
% av den samlede befolkningen og de bor særlig i det tørre sørøstlig området mot grensen til Pakistan. Balutsjerne har dels opphav i nomadiske stammer som flyktet sørøstover fra
Kerman
på 1100-tallet. De etniske mazandaraniene holder særlig til i
Mazandaran-provinsen
og er etnisk nært relatert til naboprovinsen Gilan og språket
gileki
Turkmenske
folkegrupper er tradisjonelt nomadiske eller gårdbrukere og holder særlig til å slettene ved grensen til Turkmenistan.
Den kristne armenske minoriteten bor spredt og har opprettholdt sin identitet gjennom språk og institusjoner.
107
Praktisk talt alle innbyggere er muslimer. Sjia-islam er den største religionen (rundt 90
% av innbyggerne), mens kurdere, balutsjere, arabere og talysjere i hovedsak er
sunni-muslimer
. De tyrkisk-talende er i hovedsak sjia. Irans
sigøynere
er muslimer. Den
armenske
minoriteten er kristne. En liten minoritet bekjenner seg til
zoroastrisme
100
101
102
45
Det er anslagsvis
100 000
til
200 000
armenske kristne i Iran.
93
Av rundt 18 millioner kurdere bor det flest i Tyrkia (8 millioner), Iran (omkring 5 millioner) og Irak (3 millioner).
110
Noen kilder oppgir 7
% kurdere og 2
% lurere av Irans samlede befolkning.
111
Kurderne i Iran har ikke samme selvstendige status som kurderne i Irak. Varianter av
kurdisk
språk er bare delvis innbyrdes forståelig. Etnisk er er kurderne relaterte til perserne, men klart adskilt fra arabere (som snakker et
semittisk
språk) og tyrkere.
110
Kurdisk fikk status som offisielt språk i 2005.
97
Kurderne bor tradisjonelt i vest ved grensen mot Irak og Tyrkia (provinsene
Vest-Aserbajdsjan
Kurdistan
og
Kermanshah
), og er hovedsakelig sunnimuslimer med en andel sjiamuslimer i Kermanshah. I nordvest bor aserbajdsjanere og kurdere til dels i blandede byer og landsbyer.
94
95
109
Det bor omkring en en halv million kurdisktalende i
Khorasan
etter tvangsflytting på 1500-tallet.
97
107
Det er en liten minoritet jøder på anslagsvis
25 000
(i 2006) hovedsakelig i storbyene Teheran, Shiraz og Isfahan.
113
Rundt år 1900 hadde Persia anslagsvis
50 000
jødiske innbyggere.
114
Jødenes historie i Iran antas å gå tilbake til år 600 f.Kr., eksil i
Babylon
, og den jødiske befolkningen er for det mest etterkommer av det opprinnelige jødiske samfunnt i Iran.
115
116
117
Det jødiske samfunnet i Iran regnes som det eldste utenfor Israel. Det var på 1940-tallet
100 000
til
120 000
jøder i Iran. På 1950-tallet var det betydelig utvandring til Israel. Jødene i Iran snakker persisk eller andre iranske språk. Myndighetene skiller offisielt mellom jødisk religion, som er anerkjent, og
sionisme
, det politiske grunnlaget for
Israel
som myndighetene ikke anerkjenner.
107
Jødisk religion er en av fire anerkjente religioner i Iran.
118
Majoriteten av Irans befolkning snakker et av de iranske språkene.
Persisk
(også kalt farsi) er offisielt språk siden grunnloven 1905 og de fleste behersker persisk. Rundt 35-50
% av befolkningen har et annet språk eller en persisk dialekt som førstespråk.
96
Betegnelsen
iransk
brukes både om hele nasjonen og om de språkene som størstedelen av innbyggerne snakker.
96
105
Persisk
bruker
arabisk alfabet
21
Persisk og
kurdisk
tilhører den
iranske grenen
av
indoeuropeiske språk
og er til en viss grad innbyrdes forståelige. Det er store språkforskjeller blant kurdere og sørkurdisk er ikke innbyrdes forståelig med
kurmanji
Balutsjernes språk
er iransk og nært beslektet med
pashto
Dari
er persisk slik det brukes i Afghanistan.
Tadsjikisk
er den varianten av persisk som brukes i
Tadsjikistan
. Arabisk er et
semittisk
språk og er ikke relatert til persisk.
94
119
120
121
122
En del etniske arabere bruker persisk språk.
94
95
Aserbajdsjansk
(også kalt azeri) er et
tyrkisk språk
, tilhører ikke den indoeuropeiske språkfamilien og snakkes av omkring 7 millioner i republikken
Aserbajdsjan
og 10–20 millioner i Iran. I Iran skrives aserbajdsjansk med det arabiske skrifttegn. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talende.
96
122
123
124
I Qazvin-provinsen lever noen hundretusen av tat-folk som snakker et iransk språk beslektet med talysj (i provinsene Ardabil og Gilan) og
mazandarani
. Disse er delvis innbyrdes forståelige med persisk.
125
126
Ørkenene og de massive fjellene er svært tynt befolket og til dels ubebodd. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, langs grensen mot Irak og i
Shiraz
med omland. I det indre og nær grensen mot Pakistan og Afghanistan er det tynt befolket og del ubebodd. Langs Zagros-fjellene ligger en rekke gamle byer, særlig Isfahan, Hamadan og Shiraz.
Tidlig på 1800-tallet var omtrent halvparten av befolkningen
nomader
. Rundt år 1900 var 20–30
% nomadiske og ved folketellingen i 1976 var 6
% (2 millioner) klassifisert som ikke-bofaste.
60
Myndighetene brukte pressmidler for å få nomadene til å bli bofaste. I Zagrosfjellene er det i tillegg fastboende persiske grupper tradisjonelt flere nomadiske og halvnomadiske folkegrupper med språk beslektet med persisk (kurdisk, lurisk) og tyrkiske språk som
qashqai
. I nordøstlige områder bor mange
turkmenere
(som taler et tyrkisk språk) bofast; turkmenske folkeslag bor ellers i Turkmenistan og i Afghanistan. Langs kysten i sør bor mange arabisktalende.
127
Fra 1930 økte byenes andel av befolkningen fra 20
% til nær 50
% i 1976. Teheran er den suverent største byen med nær fem ganger så stor befolkning i byområdet som den nest største.
60
Mashhad
er nest største by. Andre store byer er
Isfahan
Karaj
Shiraz
Tabriz
og
Qom
19
Teheran med omland har 18
% av landets befolkning, 30
% av industrisysselsettingen, 30
% av engros- og detaljhandelen, 44
% av finansbransjen og 50
% av alle statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km
. Teheran med omland har vokst fra rundt 1,5 millioner innbyggere i 1959 til over 12 millioner.
128
129
130
Befolkningsutviklingen i Iran 1880–2016
I 1900 hadde landet knapt 9 millioner innbyggere hvorav 27
% bodde i byer og landbruket utgjorde 65
% av landets økonomi. Mindre enn 5
% kunne lese og skrive i 1900.
131
Irans befolkning økte fra 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000. Den naturlige folkeveksten har vært uvanlig stor med for eksempel 3,7
% i 1985–1990 og dette har gitt landet en ung befolkning, i 1986 var 45
% av innbyggerne under 15 år.
79
I 2006 bodde 64
% av befolkningen i byer.
131
Befolkningsveksten nådde et høydepunkt i 1986 da den var på 3,4
%, og etter det har den falt vesentlig og fødselstall per kvinne var 1,7 i 2008 (lavere enn for eksempel Norge, Danmark og USA).
81
En folketelling i 1986 avdekket en sterk folkevekst. I 1988 innledet myndighetene nye programmer for familieplanlegging.
132
Det store fallet henger sammen med flere familieplanleggingsprogram fra slutten av 1980-tallet, som har fått sterk støtte fra de religiøse lederne. Befolkningen har siden 1990-tallet hatt forholdsvis god tilgang på
prevensjon
. Det har vært kraftig nedgang i analfabetismen. Fra 1970 og til 2000 økte antallet lesedyktige menn fra 48
% til 84
%, og antallet lesedyktige kvinner økte fra 25
% til 70
% i den samme perioden.
133
134
Den persiske religionen var tradisjonelt
zoroastrisk
frem til 800-tallet, da araberne innførte
islam
, som siden da ble den styrende religionen. De fleste zoroasterne i verden bor i Iran. En del zoroastriske prester (mager eller magis) flyktet fra den islamske ekspansjonen til India. Disse kalles
parser
135
og lever et isolert liv i en del av Bombay.
De fleste iranere er i dag muslimer og 89–90
% tilhører den
sjiaislamske
grenen av
islam
, den offisielle statsreligionen. Rundt 8
% hører til den
sunniislamske
grenen, som dominerer ellers i den muslimske verden, det er særlig kurdere, etniske arabere og etniske turkmenere som er sunnimuslimer. Ikke-muslimske religiøse minoriteter i Iran inkluderer
bahai
zoroastrisme
jødedom
og armenske og assyriske kristne. Kristendom, jødedom og zoroastrismen (til sammen 0,2
% av befolkningen) er etter grunnlovens paragraf 13 offisielt anerkjent som minoritetsreligioner, har reserverte seter i parlamentet og kan - med sterke begrensninger - praktisere sin tro. I 1980 var det rundt
40 000
medlemmer av zoroastrismen. Zoroasterne anser seg som bærere av den iranske arven.
19
107
Bahai er en ikke godkjent minoritetsreligion, blir motarbeidet av myndighetene og har blitt forfulgt i noen perioder. I 1981 var det rundt
80 000
bahaier (
300 000
per 1997 ifølge
Kari Vogt
93
),
90 000
jøder,
280 000
armenere og
45 000
i andre kristne retninger. I 1981 var det rundt 80 000 bahaier (300 000 per 1997 ifølge Kari Vogt), 90 000 jøder, 280 000 armenere og 45 000 i andre kristne retninger. Siden denne tid har antallet kristne
konvertitter
økt kraftig, og ulike anslag antyder at det nå finnes mellom 800 000 og 1 million kristne i landet, hvorav majoriteten er konvertitter fra islam.
136
137
En meningsmåling utført av det nederlandske forskningsinstituttet
GAMAAN
i 2020 viste at 1,5
% av iranere identifiserte seg som kristne, noe som antyder at tallet kan ligge over én million i en befolkning på nær 90 millioner.
Sufisme
blir kritisert av myndighetene som en forvansking av islam. Innenfor sjia er
erfan
en godt utviklet mystisk tradisjon,
93
Mashhad, med den åttende imams grav, mottar et stort antall
pilegrimer
hvert år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhims grav i
Qom
regnes som en av helligste stedene i sjiaislam. Qom er også et viktig teologisk lærested.
138
Irans grunnlov anerkjenner enkelte religiøse minoriteter - som armenske og assyriske kristne, jøder og zoroastriere. Trosfriheten er i praksis sterkt begrenset. Den islamske republikken Iran diskriminerer og forfølger religiøse minoriteter, spesielt kristne konvertitter fra islam, bahá’íer og sunnimuslimer.
Bahai
utviklet seg fra sjia og blir undertrykket.
139
Ifølge
World Watch List
, en årlig oversikt utarbeidet av organisasjonen
Åpne Dører
, er Iran rangert som et av de ti verste landene i verden når det gjelder forfølgelse av kristne.
140
Kristne konvertitter fra islam regnes av staten som "
frafalne
" og utsettes ofte for overvåkning, husransakelser, arrestasjoner og lange fengselsstraffer. De blir gjerne anklaget for spionasje eller vagt definerte «trusler mot nasjonal sikkerhet». Flere kristne sitter fengslet uten rettssak, og det rapporteres om mishandling, tortur og isolasjon.
Selv om dødsstraff for frafall fra islam (apostasi) ikke er eksplisitt nedfelt i iransk straffelov, åpner landets domstoler for henvisning til islamsk rettspraksis (sharia) og fatwaer, noe som i prinsippet kan føre til dødsdom. En slik dom ble gitt til pastor Mehdi Dibaj i 1993, men etter internasjonalt press ble han løslatt – bare for å bli funnet drept noen måneder senere. Kort tid etter ble også pastor Haik Hovsepian Mehr, som hadde arbeidet for Dibajs løslatelse, drept under uklare omstendigheter, og mange anser drapet som en målrettet likvidasjon.
141
139
Selv om enkelte armenske og assyriske kirker fortsatt får holde gudstjenester på sine respektive språk, er de underlagt strenge restriksjoner og har ikke lov til å ta imot konvertitter. Kristne gudstjenester på persisk er ulovlige og kan føre til arrestasjoner og straffeforfølgelse.
142
Barn av konvertitter blir automatisk registrert som muslimer og risikerer problemer dersom de uttrykker en annen tro.
Organisasjonen
Article18
dokumenterte i 2024 og 2025 flere tilfeller der kristne ble dømt til fengsel eller piskeslag for sin trosutøvelse. Rapportene viser at iranske domstoler regelmessig straffer konvertitter uten bevis for ulovlig aktivitet, og at konvertering i seg selv ofte tolkes som en trussel mot nasjonal sikkerhet.
143
Internasjonale observatører og menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert Iran for grove brudd på trosfriheten, som er garantert i
Verdenserklæringen om menneskerettighetene
. Ifølge
Freedom House
og
Reportere uten grenser
er ytrings-, forsamlings- og religionsfriheten i Iran blant de dårligste i verden.
144
145
Folkegrupper i Iran og deres tradisjonelle leveområder.
Iran kan spore sin nasjonale opprinnelse tilbake til Persia, avledet fra
Persis
, det
antikke
greske navnet for Iran, som dukket opp i det 6. århundre f.Kr. under
akamenidenes
dynasti og imperium mellom
India
og
Hellas
. Det ble nedkjempet av
Aleksander den store
etter tre forsøk, men kort tid etterpå gjenvant Persia sin uavhengighet i form av
partherenes
og
sasanidenes
imperium. Det siste ble slått av
islamske
arabiske
styrker på 600-tallet.
Irans språklige og etnisk mangfold skriver seg fra før islam ble innført. Det var begrenset arabisk kolonisering i forbindelse med arabernes erobring og innføring av islam. Store avstander og vanskelig topografi har medvirket til at etniske skillelinjer har blitt opprettholdt. I moderne tid har samferdsel og kommunikasjon lagt til rette for nasjonalfølelse.
94
Safavidene var et persisk dynasti av
aserbajdsjansk
opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia og som etablerte
sjiaislam
som Persias offisielle religion. Dette var trolig et politisk tiltak for å markere grenser overfor
det ottomanske riket
som var safavidenes rival. Ismail inviterte
islamsk lærde
fra arabiskspråklige områder som Irak, Bahrain og
Jabal Amel
Libanon
).
149
Under
safavid-dynasitet
var aserbajdsjansk utbredt og ble brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, samt litterært også av forfattere som ellers brukte persisk.
108
150
Afsharidene
tok over da Safavidenes rike gikk i oppløsning tidlig på 1700-talle.
151
152
Tidlig på 1800-tallet avsto Persia besittelser i Kaukasus blant annet Armenia,
Nakhitsjevan
og deler av
Aserbajdsjan
til Russland.
153
Persia måtte akseptere Afghanistans uavhengighet etter krig med Storbritannia 1856. Tap av landområder ført til frykt for at landet kunne ble overtatt av mektige naboer.
154
Fra 1901 begynte et britisk selskap prøveboring i et vanskelig tilgjengelig område i
Khuzestan
. Utvinningen ble drevet av
Anglo-Persian Oil Company
(BP), og det ble anlagt rørledning til eksporthavnen
Abadan
155
Etter 1925 fikk amerikanske oljeselskaper konsesjoner nord i landet som motvekt mot den britiske dominansen. Oljeproduksjonen ble nasjonalisert av
Mossadegh
i 1951. Etter Mossadeghs fall ble oljeproduksjonen og drift av raffineriet i Abadan overlatt til et konsortium ledet av BP. I 1973 overtok den iranske staten oljeproduksjonen mens konsortiet mottok olje til gunstige priser. Landet var i 1978 verdens fjerde største oljeprodusent. Etter revolusjonen i 1979 stoppet produksjonen nesten opp. I 1989 hadde Iran omtrent dobbelt så stor oljeproduksjon som Norge, og oljen sto for 95
% av eksporten og 80
% av statens inntekter.
79
Ahmad var den siste sjahen i
Qajar-dynastiet
, han flyktet i 1924.
Iran hadde ingen forfatning før 1900. Sjahen fikk i 1906 utarbeidet en grunnlov i stor grad basert på
Belgias
fra 1831, og dermed ble det slutt på
Qajar-dynastiets
enevelde. Forfatningen innebar opprettelsen av et parlament som møttes samme år. Grunnloven gjorde sjiaislam til statens religion, en komite skulle føre tilsyn med at lover var i samsvar med islam, og innbyggerne fikk visse
borgerretter
79
156
I 1908 brøt det ut borgerkrig, og Muhammad Ali sjah rømte fra landet i 1909, og sønnen Ahmad gjeninnførte forfatning og sammenkalte nasjonalforsamlingen på nytt. Etter russisk press og militær intervensjon i grenseområdene ble nasjonalforsamlingen oppløst i 1911.
79
156
I 1908 oppdaget britiske selskap oljeforekomster i landet, og Iran ble interessant for omverdenen. Iran ble en slags koloni dominert av Storbritannia og Russland.
19
Av frykt for
bolsjevikene
inngikk Iran i 1919 en traktat som gjorde landet til et britisk
protektorat
Riza khan
gjorde militærkupp i 1921, traktaten med Storbritannia ble opphevet, og Riza (Reza) gjorde seg selv til sjah i 1925.
79
Iran og omgivelser i 1912, med grenser mot
Det osmanske riket
Det russiske imperiet
og
Britisk India
samt
Afghanistan
Rundt 1900 var Iran et typisk jordbruksland med rundt 10 millioner innbyggere (20-30
% av disse var trolig
nomader
) og uten en sterk sentralmakt. Iran sto svakt overfor press fra Russland og Storbritannia. På 1930-tallet forsøkte regjeringen å begrense nomadenes bevegelser. I 1900 var opp mot 90
% av befolkningen knyttet til jordbruk eller nomadisk liv, og 10
% drev håndverk, handel og annen tjenesteyting. Fra rundt 1940 ble jorden omfordelt på bekostning av store jordeiere. Staten ble en stor arbeidsgiver ved utbygging av hæren, byråkratiet, utdanningssektoren og statlige foretak.
21
60
Historisk førte naturlige samferdselshindringer til at mesteparten av handelen var lokal eller regional. På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet kunne det være like enkelt å reise fra Teheran via en serie andre land som å reise tvers over Irans eget territorium. Reisende fra gulfen til Teheran reiste til tider med båt gjennom Suezkanalen til Russland, med jernbane til det kaspiske hav, videre med båt og til slutt landeveien til Teheran. På 1920-tallet gikk fortsatt en stor del av varetransporten over land med muldyr eller kamel.
Den transiranske jernbane
ble anlagt fra 1927 til 1938, hvor godskapasiteten ble økt da
de allierte
tok kontroll i 1941.
157
Det metriske systemet
ble innført i 1933.
79
Sjahen åpnet
Universitetet i Teheran
i 1935.
Offiseren
Reza Pahlavi
kom til makten i 1925 og utropte i 1926 seg selv til
sjah
(konge eller keiser) av Persia. Han opprettet et
militærdiktatur
og slo ned alle tendenser til opprør.
79
110
159
På samme måte og på samme tid som i Tyrkia ville Pahlavi modernisere Persia ovenfra. Pahlavi ville sentralisere den relativt løst sammenknyttede staten blant annet ved å integrere og assimilere de ikke-persiske folkegruppene gjennom det persiske språket.
Atatürk
var forbildet, og Pahlavi gjennomførte en streng
sekularisering
, og landet skulle bindes sammen ved nasjonalismen i stedet for religion. Til forskjell fra Tyrkia hadde presteskapet en mye sterkere stilling i Iran, og det ble ikke gjennomført noe offisielt skille mellom stat og religion. Det var fra 1960-tallet av sterk motvilje i Iran mot den påtvungne sekulariseringen, og
Ruhollah Khomeini
sto i spissen for motstanden.
79
110
159
Iran var i utgangspunktet nøytralt under
andre verdenskrig
, men regjeringen var tyskvennlig. Etter Tysklands
invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941
var Iran en av de få åpne forsyningsrutene inn til Sovjetunionen.
Storbritannia og Sovjetunionen
tok kontroll over Iran i slutten av august 1941 og avsatte den tyskvennlige regjeringen. Reza Pahlavi ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn. Hensikten var å sikre oljefeltene og forsyningslinjen til Sovjetunionen, særlig via
Den transiranske jernbane
. To dager etter angrepet gikk den iranske regjeringen under Ali Mansur av, og den nye regjeringen innstilte motstanden. Britiske styrker tok kontroll over en sørlig sone, sovjetiske en nordlig sone, og områdene i midten ble ansett som nøytrale. Iran inngikk 28. desember 1941 en allianse med
de allierte
. Amerikanske styrker kom inn i 1942.
79
160
161
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani
fotografert i 1963 etter arrestasjon for motstandsarbeid mot sjahen. Han var president fra 1989 til 1997.
Iran gikk inn i krigen på alliert side i 1943 og erklærte krig mot Tyskland.
79
Den sovjetiske ambassaden i byen ble ansett som et trygt sted å avholde møte mellom de allierte topplederne.
162
Teheran-konferansen
mellom de allierte under verdenskrig ble avholdt i slutten av november 1943.
163
Sentralregjeringen ble svekket i forbindelse med og etter andre verdenskrig.
97
Etter krigen ble forfatningen fra 1906 utfylt og Iran ble et
konstitusjonelt monarki
i 1949.
79
Landets selvstendighet ble styrket under statsminister
Muhammed Mossadegh
fra 1951. Mossadegh ble fjernet fra makten i et komplisert
plott
iscenesatt av
britiske
og
amerikanske etterretningsorganisasjoner
. Kuppet mot Mossadegh var motivert av britisk og amerikansk misnøye med Mossadeqs forsøk på å nasjonalisere Irans
olje
. Mossadegh ble støttet av de arabiske regjeringene i Midtøsten. Irans oljeeksport og dermed valutainntektene stanset nesten helt opp etter nasjonaliseringen. Mossadeghs politikk var populær blant iranere. Kuppet provoserte iranske liberalere fordi Mossadegh ble betraktet som det nærmest landet hadde hatt av demokratisk valgt leder. USAs myndigheter nektet lenge for at de hadde noe med kuppet å gjøre og dokumenter om operasjonen ble ikke offentliggjort før i 2013.
19
164
165
166
167
Fra 2500-års feiringen i
Persepolis
, 1971. En rekke statsledere og regjeringssjefer var til stede.
168
Iran inngikk forsvarsavtale med USA i 1954.
79
Etter Mossadeqs fall ble sjah
Muhammed Reza Pahlavi
mer og mer diktatorisk. Med sterk støtte fra
USA
og Storbritannia fortsatte sjahen moderniseringen av iransk industri. Hans autoritære styre, som systematisk gjorde bruk av
tortur
og forbrøt seg på
menneskerettighetene
på andre måter.
trenger referanse
Kvinnene fikk stemmerett i 1962. Sjahen satte i gang arbeid med å lære innbyggerne å lese og skrive (70
% analfabeter i 1966 og 53
% i 1976). Landets infrastruktur ble bygget ut blant annet med strøm og innlagt vann. Før den iranske revolusjonen i 1979 var landet inne i omfattende omstilling. Landet ble industrialisert og myndighetene gjennomførte jordreformer.
79
94
Khomeini reiste i eksil i Irak i 1963. Statsminister
Hassan Ali Mansur
ble drept av sjia-ekstremister i 1965 og sjahen selv ble utsatt for et attentat samme år.
79
I 1971 avholdt sjahen en storstilt feiring av Irans 2500 år jubileum.
169
170
Opposisjonen mot sjahen tiltok etter jubileumsfeiringen.
79
Iran var en viktig leverandør av
olje
til Vesten og hadde lenge vært en nær alliert av USA. Iran var en av grunnleggerne av
OPEC
i 1960. Iran deltok ikke i
oljeboikotten fra 1973
171
og tjente godt på økte priser som følge av oljeboikotten. Sjahen brukte oljeinntektene blant annet til å utvikle Iran til en militærmakt.
155
172
Sjahens autoritære styre og brudd med tradisjonell normer medvirket til den
iranske revolusjonen
79
I 1978 brøt det ut opptøyer med stadige demonstrasjoner særlig blant studenter og med støtte fra konservative religiøse, og sjahen forlot landet i januar 1979. En islamsk republikk ble med folkelig støtte etablert under
ayatollah Khomeini
som vendte tilbake fra eksil. Det nye
teokratiske
politiske systemet satte i gang noen konservative islamske reformer, og gikk inn på en anti-vestlig kurs, særlig mot USA. Republikkens første fase var under Khomeinis leveår og krigen med Irak. Den andre fasen var under
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani
preget av gjenoppbygging og økonomisk vekst. Den tredje fasen knyttes til reformisten
Muhammed Khatamis
regjeringstid (1997-2005); i Khatamis tid ble de store barnekullene etter 1979 voksne og utfordret regimet.
Mahmoud Ahmadinejads
regjeringstid (2005-2013) markerte en konservativ vending med vekt på velferd og likhet samtidig med politisk undertrykking. Den moderate, dialogorienterte
Hassan Rouhani
representerte en bred koaliasjon.
173
ayatollah Khomeini
ankommer med fransk fly, 1. februar 1979.
Mehdi Bazargan
ble statsminister og leder for en ikke-religiøs overgangsregjering. Det oppsto konflikt mellom Bazargans regjering og Khomeini om hvem som hadde øverste myndighet i landet. Bazargan la frem et grunnlovsforslag der de geistliges rolle var sterkt avgrenset. En komite av religiøse ledere omarbeidet forslaget der
velayat-e faqih
, en ordning der en religiøs rettslærd har rang over presidenten, var innarbeidet.
Velayat-e faqih
ble den iranske revolusjonens grunnlagsdogme.
Gisselaksjonen i USAs ambassade
medvirket til å felle Bazaragans regjering og den 444 dager lange okkupasjonen av ambassaden ble av Khomeini utnytte til å sikre seg makten.
159
Irans revolusjonsgarde
ble stiftet av stiftet av Khomeini 5. mai 1979.
Det teokratiske regimet ble konsolidert i løpet av 1980-årene og forholdet til vestlige land ble forverret. Den iranske revolusjonen inspirert sjiagrupper i andre land.
79
Venstreorienterte og liberale som hadde medvirket i opprører mot sjahen forventet å få en vesentlig rolle etter revolusjonen, men ble presset ut fra politikk og administrasjon fra 1980 til 1983.
174
Forholdet til Irak var lenge anstrengt. I 1973 ble de diplomatiske forbindelsene gjenopprettet og i 1975 inngikk landene en grenseavtale.
79
I 1980 ble Iran angrepet av naboen
Irak
og den ødeleggende
Iran–Irak-krigen
fortsatte inntil 1988. Bakgrunnen var strid om vannveien
Shatt al-Arab
der Irak ensidig opphevet avtalen fra 1975 og okkuperte iranske områder.
175
Den
demokratiske
strukturen har ført til valget av mange reformvennlige politikere, inkludert president
Muhammed Khatami
, samtidig har tautrekking mellom reformister og konservative fortsatt.
Fra
Qasem Soleimanis
gravferd gjennom Teheran, 6. januar 2020.
Foto: Mehr News Agency
Mahmoud Ahmadinejad
, en religiøst konservativ lekmann, var president fra 2005 til 2013. Han regnes som en populist med skarp retorikk mot USA og Israel. Han holdt fast ved Irans atomprogram.
176
177
Ved hans gjenvalg i 2009 (der han vant over reformisten
Mirhossein Mousavi
) trakk opposisjonen valgresultatet i tvil og det utløste omfattende protester i Teheran.
178
179
I begynnelsen av januar 2026 var det omfattende demonstrasjoner mot regimet etter protester som begynte 28. januar 2025. Protestene hadde bakgrunn i høy inflasjon og påstander om korrupsjon hos statsansatte og fremstående familier; dette ble fulgt av krav om reformer og slutt på regimet.
186
187
188
Utenlandske journalister hadde problemer med å rapportere og internett har vært slått av i forbindelse med protestene.
188
Det har vært svært usikkert hvor mange som har blitt drept i urolighetene.
186
187
188
New York Times
skrev 14. januar at opp mot
3 000
kan ha blitt drept.
189
CBS
hadde 13. januar rapporter fra Iran som antydet
12 000
til
20 000
drepte.
190
191
Human Rights Watch
meldte 16. januar om det de mente var massakrer over hele landet.
192
Ifølge opplysninger
TIME
publiserte 25. januar, som de hadde fra ledende tjenestemenn i helsedepartementet, kan så mye som
30 000
ha blitt drept 8.–10. januar.
193
Myndighetenes offisielle tall var per 21. januar 3.117 døde.
194
Etter revolusjonen ble alle kvinner i Iran, uavhengig av religion og etnisitet, pålagt å være kledd i henhold til regler med utspring i sjaria. Det innebærer å dekke hud (unntatt ansikt og hender), hår og «kvinnelige former». Antrekket skal ifølge presteskapet ha nøytrale/mørke farger og sminke skal brukes minimalt. Det tradisjonelle antrekket er
chador
som dekker hele kroppen unntatt ansiktet. I praksis bruker mange kvinner fargerike antrekk blant annet i Teheran. For menn anses kortbukser som upassende, mens T-skjorte eller kortermede skjorter er akseptabelt. En del offentlige områder er kjønnsdelte.
199
Kvinners deltakelse i offentlig liv er begrenset, og det er straffer for upassende antrekk.
14
Andelen kvinnelige studenter har økt siden revolusjonen,
15
passerte 50
% tidlig på 2000-tallet (i doktorgradsutdanninger var en tredjedel kvinner) og nådde 63
% i 2011.
16
17
Ali Khamenei var
Irans øverste leder
fra Khomeinis død i 1989 til han ble drept i israelsk/amerikansk angrep i 2026 (foto fra 1988)
Ali Khameneis sønn
Mojtaba Khamenei
ble 8. mars 2026 utpekt til
Irans øverste leder
Foto: Mostafa Tehrani
Iran er en
islamsk republikk
der landets ledelse er dominert av presteskap, et
teokrati
, etter
revolusjonen
i 1979 der
sjahen
ble avsatt. Irans politiske system beskriver dels som et rendyrket autoritært regime og dels som et
hybridregime
. Iran har jevnlige valg, men makten er konsentrert hos
den øverste leder
som er det sentrale politiske og religiøse embetet. Presidenten leder statsadministrasjonen som regjeringssjef (tilsvarende statsminister i andre land) og er det nest øverste embetet i landet..
Særegent for det iranske delvis autoritære systemet siden 1979 er at valg til presidentembetet omhandler viktige retningsvalg for landet med reell konfrontasjon mellom konkurrerende retninger innenfor regimet; denne konkurransen skjer innenfor rammer satt religiøse autoriteter gjennom
Vokterrådet
- for eksempel må kandidatene godkjennes av Vokterrådet.
Freedom House
ga i 2025 11 av 100 poeng på sin indeks for borgerlig frihet og politiske rettigheter, noe som er såvidt over Saudi Arabia og såvidt under Russland.
200
The Economists
demokratiindeks
rangerte i 2024 Iran som nummer 154 på en liste over 167 land med skår under 2 på skal 0-10 (der 10 er best), og ble klassifisert som autoritært.
10
11
Irans politisk system har sitt grunnlag i grunnloven av 1979 kalt
Qanun e Asasi
. Iran har flere intrikat sammenbundne styringsorgan – noen er demokratisk valgte og noen velges på grunnlag av deres religiøse ekspertise. Irans styresett er en kombinasjon av demokrati og
teokrati
. Landets
øverste leder
er overordnet og
Ali Khamenei
tok over dette embetet etter Khomeinis død i 1989.
159
Den øverste leders autoritet bygger på ideen om
velayat-e faqih
. Historisk var velayat-e faqih et upolitisk begrep i sjislam og handlet bare om presteskapets religiøse veiledning av folket samt en viss formynderskap over foreldreløse barn og syke. Khomeini omtolket dette tradisjonelle synet til at hele staten skulle ledes av presteskapet. Høyresiden i iransk politikk følger Khomeini og anser den øverste leders myndighet som absolutt og avledet av guddommelig vilje. Den demokratiske venstrefløyen mener den øverste leders myndighet også må basere seg på folkets tilslutning.
201
Ifølge ideene fra revolusjonen skal den øverste leder være statens veileder i påvente av den tolvte imams tilbakekomst. Vokterrådet avgjør om lover vedtatt av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennes. Den øverste lederen utnevner de høyeste dommerne, godkjenner valget av president og kan med høyesteretts samtykke avsette presidenten. Den øverste leder er statsoverhode mens presidenten leder den utøvende makt.
79
Øverste leder er en
rahbar
som er ansvarlig for Irans politikk. Han har kontrollen over etterretning og sikkerhet og er øverste leder for militæret. Han alene kan erklære krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvende makt, men må rådføre seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområder. Presidenten blir valgt ved absolutt flertall for fire år og setter sammen sin regjering. Presidenten kan gjenvelges en gang.
79
Sammen med sine 8 visepresidenter
trenger referanse
og 21 ministere legger han frem sin politikk til godkjenning av parlamentet (
Majlis
). Parlamentet består av 290 medlemmer i ett kammer. Parlamentet har siden revolusjonen vært dominert av det regimebærende partiet.
79
Samlingen av eksperter er en gruppe på 86 «friske og lærde» som møtes en gang i året og godkjenner rahbarens handlinger. Ennå har ikke rahbaren fått sine handlinger godkjent.
klargjør
Det er også ekspertene som velger en rahbar fra sine egne rekker.
Vokterrådet
består av tolv jurister, hvorav seks utnevnes av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidater og kandidater til parlamentet.
trenger referanse
Kvinner fikk stemmerett i 1963.
79
Amnesty International
rapporterte i 2003 om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister. Årsrapporten forteller også om bruk av tortur og henrettelser av politiske fanger. Minst 113 mennesker, blant dem seks kvinner, ble henrettet i 2003. Mange av henrettelsene foregikk offentlig.
Nobels fredspris
2003 ble gitt til den iranske advokaten
Shirin Ebadi
for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter. Ebadi var Irans første kvinnelige dommer, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 da
Ayatollah Khomeini
tok makten.
Ved presidentvalget i 2024 vant
Masoud Pezeshkian
med 54,76
% av stemmen. Han regnes som moderat og reformorientert, og han vant mot den konservative
Saeed Jalili
. Valgdeltakelsen var 49,8
%. Valget ble avholdt etter sittende president
Ebrahim Raisi
omkom i en helikopterstyrt i mai 2024.
202
203
204
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høyesterett er landets øverste domstol.
79
I det store verket om islamsk styresett (skrevet før revolusjonen) kritiserte Khomeini at Irans rettsvesen og lover var basert på europeiske. Han hevdet at det belgiske og franske opphavet til landets lovverk under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utviklet Iran et kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpasset Irans tradisjoner med sterkt religiøst innslag og det ble gjort et skille mellom sivile/sekulære lover (
urf
) og islamsk lov (
sharia
). Islamsk lov og domstoler gjaldt særlig familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahens moderniseringsprogram fra 1925 der religionen og presteskapet fikk mindre innflytelse og rettsvesenet ble sentralisert.
205
I januar 2023 ble et forlovet par dømt til 10 år og 6 måneder i fengsel hver fordi et videoopptak viste at de hadde danset sammen utenfor Azadi Tower i Teheran, kvinnen uten tildekket hode. Dommen sa at dette var å «oppmuntre til korrupsjon og offentlig prostitusjon» samt å «samles med den hensikt å forstyrre nasjonal sikkerhet».
206
Iran fullbyrder dødsstraff for person dømt før de har fylt 18 år, dødsstraffen blir fullbyrdet etter at personen har fylt 18.
207
208
Personer under 18 år har i noen tilfeller blitt henrettet. I 2022 ble i alt 582 personer henrettet (noe av som var over halvparten av alle kjente henrettelser i verden) og 2021 skal 333 ha blitt henrettet.
209
210
I 2024 skal 975 personer ha blitt henrettet, av dette var 31 kvinner; en del av disse henrettelsene var trolig knyttet til protestene i september 2022 etter
Mahsa Aminis død
211
Noen kilder oppgir 900 henrettelser i 2024.
212
Av henrettelsene i 2024 var over 500 narkotika-relaterte dommer.
213
Ifølge
Human Rights Watch
ble 2000 personer henrettet i 2025.
214
Ifølge
Amnesty International
ble 830 personer henrettet i 2015; flertallet av henrettelser er for forbrytelser relatert til narkotika og
215
og mord. Relativt til folketallet henrettes 10 ganger så mange i Iran som i Saudi-Arabia. Relativt til folketallet har trolig Iran flest henrettelser i verden. Irans straffelov åpner for dødsstraff for 80 ulike forbrytelser, i noen tilfeller er dødsstraff obligatorisk, i andre tilfeller (blant annet narotika) er brukk dødsstraff opp til domstolen. Straffeloven fra 2013 spesifiserer dødsstraff for incest, seksuell omgang med stemor, seksuell relasjon mellom mannlig ikke-muslim og kvinnelig muslim, voldtekt, utroskap og
sodomi
. Angrep på eller fiendtlighet mot gud, opprør og korrupsjon kan gi dødsstraff; disse bestemmelsene er vage og har vært brukt til å idømme dødsstraff for deltakelse i politiske protester. For mord brukes dødsstraff når det støttes av offerets familie som har avslått økonomisk kompensasjon fra gjerningspersonen; denne ordningen innebærer at velstående gjerningspersoner lettere unngår dødsstraff.
210
Iran har generelt forbud mot seksuell omgang utenom ekteskap og domstolene har betydelig frihet i hvilken straff som idømmes.
216
Iran har dødsstraff for homofili.
217
218
Seksuell aktivitet mellom kvinner straffes som regel med pisking.
210
Iran har siden 1979 praktisert dødsstraff for frafalne (
apostasi
), men dette har ikke vært en formalisert bestemmelse.
139
Iran er et av få land som holder offentlige henrettelser.
210
Ifølge Amnesty International ble 1200 politiske fanger henrettet i siste del av 1989. Samme år ble et mindre antall henrettet for mord, voldtekt og omsetning av narkotika.
219
Den kanadiske jussprofessoren
William Schabas
fremholder at de fleste dødsdommene ikke kan begrunnes i islam: For eksempel dødsstraff for narkotika-relaterte forbrytelser som ikke fremgår av religiøse tekster og internasjonalt forsvarer ikke Iran dødsstraff med religiøse argumenter. Bortsett fra Kina og Nord-Korea er dødsstraff mest brukt i Iran og nabolandene samt Egypt og Jemen.
210
Iran anerkjente Israel i 1960 noe som førte til negative reaksjoner i de arabiske landene og til dels blant Irans egne innbyggere.
79
Iran og Israel samarbeidet nært til 1979 særlig med etterretning, våpen, olje og utviklingshjelp.
223
Relasjonen mellom landene har blitt stadig forverret etter 1979 og særlig etter den kalde krigen. Iran støttet etterhvert
Hamas
Hizbollah
i Libanon og
Houthi
-militsen i Jemen. Fra 1980-tallet blir israelske politikere stadig mer opptatt av Iran som en trussel eller en eksistensiell trussel; først var dette en oppfatning i
Arbeiderpartiet
i Israel senere videreført av Likud og
Benjamin Netanyahu
224
Iran har ikke diplomatiske relasjoner med
Saudi-Arabia
. Etter at Saudi-Arabia henrettet sjialederen
Nimr Baqr al-Nimr
og landets ambassade i Teheran ble angrepet brøt Saudi-Arabia de diplomatiske forbindelsene. De to landene rivaliserer om dominans i regionen.
225
226
227
228
Iranske myndigheter har fryktet et sterkt Aserbajdsjan og har derfor støttet
Armenia
i konflikten om
Nagorno-Karabakh
96
Norge og Iran opprettet diplomatiske forbindelser i 1908 og ambassader i 1963. Det oppsto en krise i etter attentatet mot
William Nygaard
i 1993 og landene hjemkalte sin ambassadører. Norge sluttet seg i 2012 til EUs sanksjonspolitikk overfor Iran.
229
230
231
Landbruk står er fortsatt for en stor del av sysselsettingen med 25
% av den yrkesaktive befolkningen (i 1991).
19
Jordbruk med
kunstig vanning
er en viktig næringsvei. Det dyrkes
hvete
ris
bygg
sukkerroe
og
sukkerrør
Husdyrholdet
er viktig, spesielt
sauer
geiter
, og
storfe
. Iran eksporterer over 90
% av verdens
safran
. Landet eksporterer omtrent 160 tonn safran hvert år.
Landet har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon og er berømt for sine
tepper
. I landet produseres det elektriske artikler og apparater, kommunikasjonsutstyr, kunstgjødsel og legemidler.
44
Landet har raskt bygget opp produksjonskapasitet for mer kompliserte industriprodukter og var rundt 1980 selvforsynte med biler og traktorer.
Vareproduserende industri er generelt svakt utviklet.
24
Irans økonomi er oljedominert, hvilket har bidratt vesentlig til velstandsøkningen i landet.
232
Landets eksport består av 80–90
% olje
233
(95
% i 1989) og utgjorde i 1989 80
% av statens inntekter.
234
235
236
Deres største handelspartnere er (pr. 2014 ifølge FNs tall)
Kina
India
Sør-Korea
og
Japan
trenger referanse
En stor del av økonomien er statsstyrt og 30
% av statens utgifter går gjennom religiøse stiftelser.
237
Den iranske økonomien er en blanding av store, statseide bedrifter og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyer og små privateide handels og serviceselskaper.
Oljerørledning i
Khuzestan
Foto: National Iranian Oil Company
Fra 1900 til 2000 utviklet landets økonomi seg omtrent i takt med og på nivå med Tyrkia målt i BNP per innbygger.
131
Siden 1950-talllet har Iran hatt økonomisk vekst i takt med eller noe raskere enn
utviklingsland
. Fra revolusjonen til slutten av krigen med Irak gikk landets økonomi tilbake. Årlig inntekt per innbygger gikk fra 1000 amerikanske dollar i 1900 til 7400 dollar i 2006 (målt dollarverdi i 2006); inntekten rundt 1900 var en tredjedel eller fjerdedel av Vest-Europa og USA på den tiden, men høyere enn utviklingslandene. Staten utvidet sin rolle i økonomien i løpet av 1900-tallet.
238
På 1970-tallet var Sovjetunionen Irans viktigste eksportmarked, mens Vest-Tyskland, USA og Storbritannia var viktigste leverandører av forbruksvarer og kapitalvarer.
Landets valutainntekter var 90
% basert på salg av råolje i 1980. Irans andel av verdenshandelen var på 1980-tallet litt under 1
%, omtrent som Norge. BNP per innbygger var i 1982 omtrent ti ganger høyere i de rikeste landene som Norge, Sveits, Kuwait og Saudi-Arabia. Spedbarndsdødeligheten var på over 10
%, mot 1
% eller lavere i Japan og Nord-Europa.
239
Rundt 1900 var Iran et relativt tilbakestående og tynt befolket jordbruksland som var lite involvert i internasjonal handel og med en ubetydelig økonomi fra globalt perspektiv. Industrien rundt 1900 var for en stor del begrenset til tepper, teksilter og annet håndtverkspreget produksjon. Rundt år 2000 var Iran en relatively stor og avansert økonomi særlig innenfor Midtøsten. Befolkningen har på vel 100 år blitt 10 ganger så stor, opp mot 95
% var analfabeter i 1900 og de 75
% bodde på landsbygda. Før 1959 er det mangelfulle makroøkonomiske data for Iran. Under sjah
Reza Palavi
fra 1925 ble landets sentraladministrasjon styrket med blant annet forbedret skatteinnkreving og utdanning. Den økonomiske politikken under sjahen ble inspirert av
Atatürks
statsledete økonomi Tyrkia. Sjahen hadde ikke et helhetlig økonomisk program og hadde for en stor del et nasjonalistisk perspektiv. Andre verdenskrig og
den allierte okkupasjonen
fra 1941 ble fulgt av lang nedgang i Irans økonomi. Under
Muhammed Mossadegh
ble oljeindustrien nasjonalistert rundt 1950. Etter kuppet i 1953 begynte Iran å motta mer utviklingshjelp og teknisk bistand fra USA, og oljeinntektene steg samtidig som importen økt markert. I årene 1963-1976 vokste BNP sterkt med opp til 8
% årlig og nådde i 1976 et BNP på 64
% av 12 rike land i Vest-Europa. Økonomisk ulikhet økte på 1970-tallet og gikk gradvis ned etter revolusjonen. Misnøye med myndighetenes økonomiske styring på 1970-tallet medvirket til revolusjonen. Fra 1950 til 2000 ble infrastrukturen i landet bygget ut for eksempel fra 2-3 telefoner per 1000 innbyggere til flere hundre på slutten av hundreåret; elektrisitetsforsyning ble bygget ut og omfanget av veier med fast dekke økte med 10-gangen.
238
Etter revolusjonen i 1979 gikk økonomien raskt nedover med fallende BNP, fallende investeringer og økende inflasjon. I 1988 var BNP 54
% av nivået i 1976. Utvandring av kvalifisert arbeidskraft, regimets økonomisk politikk, fallende inntekt fra olje, sanksjoner og den katastrofale krigen mot Irak medvirket til tilbakegangen. Fra 1989, etter krigen mot Irak, løsnet myndigheten på den strenge styringen under krigen og private investeringer tok seg opp. Gjeldsvekst førte i 1993 til en betalingskrise overfor utlandet da oljeinntektene begynte å falle; økonomien stagnerte og inflasjonen gikk opp. Veksten tidlig på 2000-tallet var 5
% og for en stor del avhengig av oljeinntekter.
238
Tidlig på 2000-tallet gikk 70
% av Irans eksport til Russland, og 10
% til India og Storbritannia, mens det var praktisk talt ingen direkte handel med USA, Japan og Tyskland. Russland sto for 45
% av importen til Iran og Storbritannia og India sto for 37
%.
238
Sør-Pars gassfelt som hovedsakelig ligger i Qatars sektor.
Irans økonomi er oljedominert, hvilket har bidratt vesentlig til velstandsøkningen i landet.
19
Landets eksport består av 80–90
% olje
62
(95
% i 1989) og utgjorde i 1989 80
% av statens inntekter. De meste produktive oljefeltene finnes i Zagrosfjellene, ved grensen til Irak og ved Gulfen. Khuzestan har størstedelen av oljefeltene og olje føres i rørledning til utskipingshavnene.
Kharg-terminalen
håndterer rundt 1,5 millioner fat daglig som er størsteparten av eksporten. Det er også oljeproduksjon offshore i Gulfen. Gassfelter finnes i Khuzestan og Khorasan.
33
79
240
Iran er verdens niende største produsent av
råolje
, den nest største i Midtøsten (tall fra 2022).
31
Iran er
OPECs
tredje største oljeprodusent (2024).
32
Irans besitter verdens 12
% av verdens påviste oljereserver, 157 milliarder fat, som tilsvarer 24
% av oljereservene i Midtøsten. Omkring 20
% av verdens olje fraktet på skip passerer
Hormuz-stredet
34
Iran er den tredje største produsenten av
naturgass
i verden etter USA og Russland og står for omkring 6
% av verdens produksjon av naturgass.
241
34
Landet har verdens nest største naturgassreserver (etter Russland). Det viktigste gassfeltet er Sør-Pars, verdens største gassfelt, som deles med
Qatar
i Gulfen. Omkring 86
% av landets
elektrisitetsproduksjon
er basert på naturgass, 7
% produseres fra olje, kjernekraft sto for 1,7
% og vannkraft 4,4
% (2022). Vind og sol sto i 2022 for ubetydelig del av kraftproduksjonen.
240
242
Den sterke oljemarkedet i 1996 lettet det finansielle presset på Iran og hjalp at landet kunne betale avdrag på sin utenlandsgjeld. Irans økonomiske situasjonen ble vanskeligere i 1997 på grunn av lavere oljepris, og prisene steg igjen i perioden 1999–2000. Underskudd på statsbudsjettet har vært et vedvarende problem, delvis på grunn av store statlige subsidier til blant annet matvarer og drivstoff.
trenger referanse
Oljereservene og landets geografiske plassering ved Persiagulfen har gitt Iran en sentral politisk og økonomisk plass. USA har vært avhengig av olje fra
Midtøsten
, og Iran har gjentatte ganger stengt utløpet av Persiagulfen, slik at også
Saudi-Arabia
og
Irak
har blitt rammet av oljeblokade.
Iran har forekomster av kobber, arsen, krom, nikkel og gull. Ved Kerman er det
jernmalm
og
kull
som har gitt grunnlag for anlegg av stålverk. Av landets areal brukes 8
% til jordbruk og omkring 40
% av dette har kunstig vanning til dels ved vann fra underjordiske kanaler, kalt
qanat
eller
kārīz
på persisk, ved at vann ledes fra elvene. Moderne vanning er til dels basert på store dammer i elvene Dez og Karaj. Hvete, bygg og ris er de viktigste landbruksproduktene. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørket frukt har til dels vært så stor at en del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for en stor del av landet sauehold. Omtrent ¼ av landearealet brukes til beiting.
79
Iran har noen mindre forekomster av kull og
uran
240
Brutto nasjonalprodukt per innbygger
var i 2024 nominelt på 5000
dollar
; tallet for Norge var over 10 ganger så høyt.
243
Justert for kjøpekraft var BNP per innbygger 19.900 dollar; dette var noe mer enn Irak, litt mindre enn Aserbajdsjan, nær 10 ganger mer enn Afghanistan og en femdel av Norges.
244
Iran blir regnet som et oljeproduserende
utviklingsland
med rikdom særlig knyttet til oljesektoren
245
og et
fremvoksende marked
246
Verdensbanken klassifiserte i 2024 Iran som øvre-mellom-nivå i inntekt, på linje med Tyrkia, Kina, Thailand og Mexico; tidligere var Iran klassifisert i lavere mellomnivå.
247
Fattigdom er utbredt med anslagsvis halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. I 2020 var inflasjonen 34
%.
248
Iran har vært tilsluttet gruppen
BRICS
siden 2024.
249
Økonomiske nøkkeltall
Verdi
% av BNP
År, kilde
BNP (Verdensbanken)
222,9 mrd US$
2006,
Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)
5,94
2005,
UNDP
Industriproduksjon
1,4
2006,
UN Statistics
(unstats.un.org)
Konsumpriser 2004
11,0
2004,
UNDP
Konsumpriser 2006
19,7
2006,
UN Statistics
(unstats.un.org)
Arbeidsløshet
12,0
2003,
UN Statistics
(unstats.un.org)
Handelsbalanse 2000
12,22 mrd US$
2000,
UNDP
Handelsbalanse 2006
26,19 mrd US$
11,6
2006,
UN Statistics
(unstats.un.org)
Betalingsbalanse
-10,19 mrd US$
2000,
UNDP
Utviklingshjelp
0,10 mrd US$
2005,
UNDP
BNP per innb
3.117 US$
2005,
UNDP
Stilisert kart over jernbanelinjer.
Veresk-broen (1937)
Savadkuh (fylke)
på
den transiranske jernbanen
Landets størrelse og topografi gjør transport mellom landsdelene utfordrende. Sentralt innenlands er hovedeiene Abadan–Teheran–Bazargan.
250
Det var i 1989
153 000
km offentlig vei hvorav 34
% hadde fast dekke. Den viktigste hovedveien er den transiranske veien mellom Abadan og Teheran, veien Bazaragan–Teheran–Afghanistan.
79
Byene ligger spredt og store deler av landet er svært tynt befolket. Jernbanen har stått for en stor del av passasjertrafikken på lange strekninger, mens lokaltrafikk og gods transporteres på vei. Landets lengste elv, Karun, er den eneste som er seilbar. På
Urmiasjøen
og Kaspihavet er det båttrafikk.
19
Den grunne Urmiasjøen krysses av
bro
åpnet i 2008.
251
Den transiranske jernbane
ble påbegynt i 1927 og fullført i 1938 under
Reza Pahlavis
styre. Banen er 1394 km og forbinder
Persiabukten
og
Det kaspiske hav
gjennom hovedstaden
Teheran
samt
Ahvaz
og
Qom
, og ble offisielt åpnet i januar 1939. Jernbanen var et ledd i
sjahen
Reza Pahlavis
moderinsering av landet.
252
253
254
Den transiranske reduserte reisetiden mellom Persiabukten og Teheran fra flere uker til 30 timer.
255
Før 1921 var det ikke jernbane av betydning i Iran: det var anlagt kortere strekninger med
smalsporet
bane, blant annet av begrenset militært formål eller i regi av
Anglo-Persian Oil Company
. En
bredsporet
russisk bane forbandt fra 1916
Tabriz
med det russiske jernbanenettet helt til Europa. Til 1921 hadde landet 300 km usammenhengde jernbanestrekninger med varierende sporvidde.
256
257
Til 1990-tallet hadde nye linjer utgangspunkt i den transiranske jernbanen. Den har fått betydning for godstransport blant annet etter at en oljerørledning ble lagt gjennom landet på 1960-tallet og
Bandar Abbas
fikk jernbaneforbindelse på 1990-tallet. Strekningen Garmsar-Teheran-
Qom
er en av de mest trafikkerte i landet.
258
Blant annet har strekningene Teheran-Qom-Isfahan og Qom-Arak, med kinensisk hjelp, fått nye linjer fart opp til 300 km/t.
259
Jernbane forbinder Teheran med havnebyene i nord og sør. En jernbanelinje til Tyrkia ble åpnet i 1971. I 2014 åpnet en jernbanelinje mellom
Kasakhstan
og Iran gjennom Turkmenistan, slik at Iran for første gang fikk sammenhengende jernbaneforbindelse med Kina.
250
Etter at linjen fra Kerman via Bam til Zahedan ble fullført i 2008 er Irans jernbanenett forbundet med Pakistans ved
Zahedan
Sistan og Balutsjistan
og det er sammenhengende jernbane fra
Bangladesh
til
Istanbul
via Teheran. Dette er tenkt som den sørlige korridoren i «Trans-Asian Railway» mellom Singapore og Istanbul opprinnelig foreslått i 1967. Iran har
normalspor
, mens Pakistan har
bredspor
og det er skifte av sporvidde i Zahedan. Iran anlegger (per 2018) jernbanelinje over grensen til Afghanistan.
260
261
262
I 1989 var jernbanenettet på
4 600
km hvorav 150
km med elektrisk drift.
79
Viktige havnbyer er
Khorramshahr
Bandar Abbas
, Bushire og Bandar-e Shapur.
Kharg
er den viktigste oljeterminalen. Oljen føres i rørledninger fra oljefeltene litt inne i landet til terminalene ved Gulfen.
263
Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjerte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktningen, filosofien, tradisjonene og ideologien til dette landet er hva som gjør iraneren til en stolt verdensborger. Iranere tror deres kultur er den eneste grunnen til at deres sivilisasjon har fortsatt å overleve kontinuerlig gjennom tusenvis av år med en mengde katastrofer.
Landet har en rik kulturarv og har tilsammen 22 steder på
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder
, som er tredje flest i Asia og nummer elleve i verden.
264
Radio og fjernsyn sender på farsi og flere andre språk. Iran har offisielt pressefrihet, men presse og kringkasting er strengt sensurert.
19
«Sjeherasad», oljemaleri av Sophie Anderson
Litteraturen har en viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent mer enn noe for sin klassiske diktning. Litteraturen går tilbake til
forntiden
. Det eldste verket er
Gatha
-sangene i
zoroastrismens
hellige bok
Avesta
. Den greske historikeren
Ktesias
forteller at
perserne
under
akemenidene
hadde en
episk
litteratur som ble fremført muntlig. Fra parthisk og sassanidisk tid finnes den eldste skjønnlitteraturen bevart og også en rik religiøs,
zoroastrisk
litteratur. Sangeren og musikeren
Barbad
hørte til de fremste poetene ved det
sassanidiske
hoffet. Han skrev
lyrikk
tarâne
) som ble fremført akkompagnert av musikk. Et viktig verk innen den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er
Tusen og en natt
(Hazâr afsâne) som ble fortalt av sassaniddronningen
Sjeherasad
til hennes gemal, kong Shahriyar.
Firdausis
grav i byen
Tus
i Iran.
Etter islams inntreden i Iran drøyde det to hundre år før litteratur igjen begynte å skrives på persisk. Ledende navn i den persiske renessansen var poeter som
Rudaki
og
Daqiqi
265
Vitenskapsmannen og dikteren
Khayyam
var til nylig best kjent som en
matematiker
i Iran og ble berømt i vest for sine firelinjere på 1800-tallet. Den største episke dikteren er
Firdausi
, som skrev det persiske
nasjonaleposet
Kongeboken
Shahnameh
). Dette verket betraktes som en nasjonalklenodium i Iran og bidro til å styrke det persiske språkets overlevelse mot
arabisk
som var
offisielt språk
i det muslimske
kalifatet
. Ferdousi la grunnlaget for en persisk litterær renessanse og takket være han ble mye av det antikke Irans mytologi, historiske fortellinger og kulturelle tradisjoner bevart.
Poetene
Sanai
Attar
Araqi
og
Rumi
skrev for det meste
sufisk
litteratur. Den mest elskede av alle persiske poeter er
Hafez
som levde stort sett hele sitt liv i
Shiraz
. Han besynger vinen, den elskede vennen og hagen. Hans
Lyrikksamling
(Divan) brukes fortsatt i dag av persisktalende som et bokorakel.
266
Blant de fremste klassiske prosaforfatterne er
Nizami Aruzi
Ali Hujwiri
og
Nizam al-Mulk
Nizami Aruzis
verk
Fire skrifter
(Chahâr maqâle) om de fire kongelige embetene og deres utøvere (skriveren, poeten, astrologen og legen) er oversatt til norsk.
Blant de mest populære moderne forfatterne finner vi modernistene
Sadeq Hedayat
og
Forugh Farrokhzad
. Den persiske litteraturen har hatt noe innflytelse på europeisk litteratur etter
renessansen
Goethe
ble for eksempel inspirert av
Hafez
i sin
poesi
og den persiske innflytelsen nådde sitt høydepunkt under
romantikken
. Idag har interessen igjen økt for den persiske litteraturen og dens rike uttrykk.
Iran er berømt for sin
miniatyrmaling
kalligrafi
og teppeveving. De
persiske teppene
er høyt verdsatt på verdensmarkedet.
Den viktigste høytiden i det iranske året er nyttårsdagen
Nouruz
nou
betyr ny på persisk og
ruz
betyr dag). Den er opprinnelig en
zoroastrisk
høytid som feires på
vårjevndøgn
Nouruz symboliserer livets gjenfødelse.
Til
Nouruz
dekker man på et nyttårsbord, en såkalt Haftsin (
haft
betyr sju på persisk, og
sin
tilsvarer bokstaven s). Der inngår sju ingredienser som alle begynner på
på persisk, og er til for å feire den zoroastriske guden
Ahura Mazdas
sjufoldige identitet:
Samanu (søt pudding), representerer det søte i livet.
Senjed (frukt fra lotustre), representerer kjærligheten (har afrodisisk effekt ifølge mytologien).
Sir (hvitløk), representerer medisin.
Sib (eple), representerer helse og skjønnhet.
Sekeh (mynt), representerer penger, at familien skal ha bra inntekt.
Sonbol (hyasint), representerer våren, det er et symbol for at våren har kommet.
Sabzeh (
spirer
), representerer fødselen.
Natten før siste onsdag før
Nouruz
feires Chaharshanbe suri (
Chaharshanbe suri
betyr rød onsdag på persisk). Da tennes bål og deltagerne hopper over ilden samtidig som de sier
Sorkhi to az man, zardi man az to
, som fritt oversatt betyr «Gi meg din varme og ta min blekhet». Reglens mytologiske innhold er at ilden bøter sykdommer. Ærbødigheten for lyset og ilden spiller en stor rolle i zoroastrismen.
Under
Nouruz
forekommer også en tradisjon som heter
falgosh
fal
betyr spå/forutse og
gosh
betyder ører), som utøves av barn og ungdommer. Dette går ut på at man stiller seg på et gatehjørne, eller bak en mur, og spør seg stille et spørsmål om fremtiden og venter på den første forbipasserende som snakker, og tolker ut fra deres samtale svaret på spørsmålet.
Yaldanatten er en iransk festival som feires på vintersolverv. Dette tilsvarer natten 20. desember.
267
Brettspillet
backgammon
ble oppfunnet av perseren
Bozorgmehr Bokhtagan
i antikken. Det finnes også mye som tyder på at
sjakk
ble oppfunnet i Iran, men dette er omdiskutert.
268
Bryting
(fristil) har lenge vært Irans sterke sport. Blant de største navnene i sporten på 1900-tallet er
Gholamreza Takhti
(Jahân-pahlavân) og
Mohammad Ali Fardin
. I senere tid har landet også kunnet vise til gode resultater i
vektløfting
Hossein Rezazadeh
, kjent som verdens sterkeste mann, har vært verdens besta vektløfter i tungvektsklassen i mer enn 6 år.
Irans herrelandslag i fotball
har kvalifisert seg til VM 4 ganger (1978, 1998, 2006, 2014). Iran vant også Asiamesterskapet tre ganger mellom 1968 og 1976, men har ikke lykkes i å gjøre dette igjen etter revolusjonen.
Iran har også hatt stor fremgang i kampsporten
Taekwondo
, og har kommet på førsteplass i tre
OL
på rad, og har også tidligere fått et stort antall medaljer. I andra kampsportgrener, som
karate
shotokan
-stilen
), har den iranske utøveren Farzad Forouzan nå vunnet flere år på rad. Det er også en persisk stil innen
kung fu
som kalles
Kung fu toa
I henhold til iransk lov (per 2020) kan en jente gifte seg når hun har fylt 13 år. Den faktiske gjennomsnittsalderen var 23 år.
269
Sivilrettslige lover innført under sjahens første periode var på mange områder en kodifisering av islamsk lov og favoriserte menn på mange punkter. Under den andre Pahlavi fikk kvinner stemmerett i 1963 og familieloven av 1967 og særlig revideringen i 1975 styrket kvinners retter blant annet kunne ikke menn ensidige be om skilsmisse og ved barnefordeling skulle foreldrene behandles likt (foreldreretten gikk ikke lenger automatisk til faren og hans familie). Etter den islamske revolusjonen ble kvinners stilling for en stor del reversert ved at kvinner i grunnloven ble definert utfra rolle i familien og familieloven ble opphevet. Senere fikk gradvis noe styrket rettigheter.
174
Sjiaislam, som er den dominerende religionen i landet, har til forskjell fra
sunni
, et hierarkisk organisert presteskap.
174
Sjahen forbød slør og hijab i 1936. På 1970-tallet tok en del liberale iranske kvinner i bruk
chador
eller
hijab
som en protest eller tegn på motstand på sjahen.
174
Sjahen oppmuntret til utdanning for kvinner.
174
Før revolusjonen var en tredjedel av studentene kvinner, i 1988 hadde dette økt til 46
%, passerte 50
% tidlig på 2000-tallet (i doktorgradsutdanninger var en tredjedel kvinner) og i 2011 var 63
% av studentene kvinner. Myndighetene har forsøkt å begrense kvinnedominansen på universitetene blant annet ved opptaksregler og ved å definere noen universiteter som kvinnelige eller mannlige. Selvstendighet og mulighet til å styre egne liv er trolig viktige motiver til at jentene søker seg til universitetene.
270
15
16
17
På 1970-tallet var kvinners yrkesdeltakelse 11
% og falt til 6
% i 1986 etter revolusjonen. I 1993 var 18
% av kvinnene yrkesaktive
271
og utgjorde i 1990 10
% av de sysselsatte. Disse lave tallene skyldes delvis at mange kvinner arbeider i den uformelle sektoren som hjemmearbeid eller arbeid i landbruket, og derfor ikke blir fanget opp av statistikken.
272
I 2008 utgjorde kvinner 17
% av de sysselsatte.
273
Rundt år 2000 var 27
% av kvinner (mellom 21 og 65) på landsbygda i arbeid, og 15
% i byene. Fra 1984 til 2000-tallet fallt fruktbarheten fra 6,5 barn per kvinne til under 2. Det var på den tiden vanlig i Iran og andre land i Midtøsten av fallende barnetall og økende utdanning ikke ble fulgt av økende yrkesdeltakelse blant kvinner.
274
275
Produksjon, omsetning og forbruk av alkoholholdig drikke har vært forbudt og straffbart siden 1979 (med pisking eller bot som mulig straff)
276
og det er lite sosialt akseptert. Spørreundersøkelse i 2021 viste at 7
% av befolkningen drikker alkohol i løpet av livet, det er hovedsakelig menn som drikker eller har drukket (14
% menn mot 1
% kvinner), under 4
% hadde drukket siste 12 måneder og det er hovedsakelig unge under 40 år som drikker eller har drukket.
277
Det smugles en god del alkohol inn i landet hovedsakelig over grensen i Kurdistan. En del alkohol produseres lokalt blant annet
arak
laget ved gjæring av rosiner. Feil produksjonen fører noen ganger til livsfarlig innhold av
metanol
. Kjøring i alkoholpåvirket tilstand er et kjent problem i landet. Vin og drikking er et kjent tema i klassisk persisk poesi, blant annet hos
Rumi
278
276
og
Hafez
279
I oktober 2018 ble det meldt at 43 personer døde av metanolforgiftning. Anslagsvis 80 millioner liter alkohol smugles inn årlig.
280
Før revolusjonen var
Shiraz
var sentrum for Irans vinproduksjon
281
282
283
og byen har gitt navn til vindruen
syrah
284
285
Alkoholforbudet håndheves ikke strengt.
286
Ikke-muslimer har tillatelse til å produsere alkohol til eget bruk eller til religiøse formål.
280
Amnesty International rapporterte i 2020 at en mann ble henrettet i Mashhad etter flere dommer for alkoholbruk.
287
I 2013 var fire av verdens ti mest forurensede byer i Iran, ifølge FN.
Ahvaz
var på den tiden den byen i verden med dårligst luft. Krympende
saltsjøer
som Urmiasjøen kan forurense jordbruksland og bosetninger i området. I Iran utnyttes ferskvann maksimalt til landbruk og byer.
288
289
251
Zayandeh Rud
, en viktig elv sentralt i Iran, tørker helt inn i perioder noe som skaper vansker for landbruk og befolkning.
59
Historisk har Iran lenge hatt et godt fungerende system for vannforvaltning blant annet i form av
qanatsystemet
. Qanater laget flere hundre år f.Kr. er fortsatt i bruk. Landets elver har ujevn vannføring og noen elver renner ut i det indre av landet uten å nå havet.
22
Kebar eller Kobar-dammen nær
Qom
fra 1300-tallet. En av verdens eldste
buedammer
og er eksempel på Irans lange tradisjon med vannforvaltning.
22
Knapphet på ferskvann er en av Irans største utfordringer og landet har på 2000-tallet opplevd tørke og tiltagende vannmangel.
290
Omtrent 90
% av ferskvannet brukes i landbruket. Knappheten har ført til bruk av saltvann, tiltagende saltholdig jord
291
og synkende kvalitet på ferskvannet.
59
Behandlet ferskvann i byene har generelt god kvalitet og bedre enn det som er vanlig i nabolandene. I Teheran bruker hver innbygger opp til 400 liter daglig, noe som er omtrent dobbelt så mye som gjennomsnitt i verden. Teheran storbyområde 14 millioner innbyggere (per 2014) og lite naturlig tilgang på ferskvann.
59
Vannforbruket i Iran ansees (per 2018) ikke for å være bærekraftig.
292
Myndighetene har for en stor del forsøkt å løse problemet med dypere brønner (55
% av ferskvann hentes fra grunnvann) samt nye reservoarer.
290
293
Grunnen i Teheran har sunket opp til 20 cm årlig på grunn av synkende
grunnvann
294
Verdensarvsteder
Oppføringer på
UNESCOs
verdensarvliste
(World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av
immateriell kultur
(Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
persisk
: جمهوری اسلامی ایران
Tallene er hentet fra 2004-utgaven av
CIAs
The World Factbook
, som kan være mer nøytral enn andre kilder. Forskjellige kilder antyder høyere tall for persere og tilsvarende lavere tall for tyrkiske folkeslag eller et høyere tall for tyrkiskspråklige. Noen i den første gruppen hevder at CIA sin statistikk er basert på gjetninger rundt 1964, mens CIA hevder at utgaven er basert på informasjon fra januar 2004.
«Total Population by Country 2025»
(på engelsk)
. Besøkt 11. juli 2025
"Iran (Islamic Republic of)"
; besøksdato: 25. november 2019; utgiver: UNESCO; oppført som: Literacy rate among the population aged 15 years and older; utgivelsesdato: 27. november 2016.
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Geografisk leksikon
. Oslo: Cappelen. 1981.
ISBN
8202044499
«Kurdistan Regional Government»
Kurdistan Regional Government
(på engelsk)
. Besøkt 17. februar 2025
«HCCH | Authority»
www.hcch.net
(på engelsk)
. Besøkt 17. februar 2025
Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds)
The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population
, vol 4. Springer, Dordrecht.
Verden i dag. Bind 15. Midøsten
. Oslo: Bonnier Publications/Semic. 1995.
ISBN
8253518595
Verden i fakta
. Oslo: Teknologisk forl. 2000.
ISBN
8251205824
Abdolmohammadi, Pejman; Cama, Giampiero (2. oktober 2015).
«Iran as a Peculiar Hybrid Regime: Structure and Dynamics of the Islamic Republic»
British Journal of Middle Eastern Studies
. 4. 42: 558–578.
ISSN
1353-0194
doi
10.1080/13530194.2015.1037246
. Besøkt 11. september 2025
«Demokrati-indeksen»
fn.no
. Besøkt 13. september 2025
«Democracy Index 2024»
Economist Intelligence Unit
(på engelsk)
. Besøkt 13. september 2025
«Global democracy is in better shape than you think»
The Economist
(på engelsk). 7. april 2026
. Besøkt 7. april 2026
«Iran sees most women ever run in election—Can they break ...»
Newsweek
(på engelsk). 29. februar 2024
. Besøkt 20. september 2025
«Iran: New compulsory veiling law intensifies oppression of women and girls»
Amnesty International
(på engelsk). 10. desember 2024
. Besøkt 11. september 2025
Mehran, Golnar (2003-08).
«The Paradox of Tradition and Modernity in Female Education in the Islamic Republic of Iran»
Comparative Education Review
. 3. 47: 269–286.
ISSN
0010-4086
doi
10.1086/378248
. Besøkt 11. september 2025
Safavi, F. (2014). Did the recent commitment to higher education by Iranian young women affect the male-female ratios at universities in Iran?.
International Journal of Business & Public Administration
11
(1).
Rahbari, Ladan (november 2016).
«Women in Higher Education and Academia in Iran»
Sociology and Anthropology
. 11 (på engelsk). 4: 1003–1010.
ISSN
2331-6179
doi
10.13189/sa.2016.041107
. Besøkt 11. september 2025
Alizadeh-Choobari, Omid; Najafi, M. S. (1. januar 2018).
«Extreme weather events in Iran under a changing climate»
Climate Dynamics
. 1 (på engelsk). 50: 249–260.
ISSN
1432-0894
doi
10.1007/s00382-017-3602-4
. Besøkt 31. januar 2025
10
11
12
13
14
15
16
17
18
CAP leksikon
. Oslo: Cappelen. 1975.
ISBN
8202031702
Carpenter, Shirley (1986).
Verdens land og folk
. Oslo: Faktum forlag.
ISBN
8254000549
Jordens folk, Bind 8. Vest-Asia og Nord-Afrika.
. Oslo: Cappelen. 1977.
ISBN
8202033519
Yazdandoost, Farhad (november 2016).
«Dams, Drought and Water Shortage in Today’s Iran»
Iranian Studies
. 6 (på engelsk). 49: 1017–1028.
ISSN
0021-0862
doi
10.1080/00210862.2016.1241626
. Besøkt 11. august 2025
Zanganeh Shahraki, Saeed; Sauri, David; Serra, Pere; Modugno, Sirio; Seifolddini, Faranak; Pourahmad, Ahmad (1. oktober 2011).
«Urban sprawl pattern and land-use change detection in Yazd, Iran»
Habitat International
. 4. 35: 521–528.
ISSN
0197-3975
doi
10.1016/j.habitatint.2011.02.004
. Besøkt 6. september 2025
Esfahani, Hadi Salehi; Pesaran, M. Hashem (april 2009).
«The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective»
Iranian Studies
. 2 (på engelsk). 42: 177–211.
ISSN
0021-0862
doi
10.1080/00210860902764896
. Besøkt 1. februar 2025
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s.
381.
ISBN
8257305685
Hussein, Alia Chughtai,Mohamed A.
«A simple visual guide to Iran and its people»
Al Jazeera
(på engelsk)
. Besøkt 6. september 2025
Danaei, Goodarz; Farzadfar, Farshad; Kelishadi, Roya; Rashidian, Arash; Rouhani, Omid M.; Ahmadnia, Shirin; Ahmadvand, Alireza; Arabi, Mandana; Ardalan, Ali (11. mai 2019).
«Iran in transition»
The Lancet
. 10184 (på English). 393: 1984–2005.
ISSN
0140-6736
PMID
31043324
doi
10.1016/S0140-6736(18)33197-0
. Besøkt 6. september 2025
Khosravi, S. (2011).
Young and defiant in Tehran
. University of Pennsylvania Press.
Esfahani, Hadi Salehi; Mohaddes, Kamiar; Pesaran, M. Hashem (1. august 2013).
«Oil exports and the Iranian economy»
The Quarterly Review of Economics and Finance
. 3. 53: 221–237.
ISSN
1062-9769
doi
10.1016/j.qref.2012.07.001
. Besøkt 1. februar 2025
Dolve, Knut (1987).
Geografi
. Oslo: Samlaget.
ISBN
8252129404
«Iran - Countries & Regions»
IEA
(på engelsk)
. Besøkt 6. september 2025
«Iran's oil exports and tensions with the West»
Reuters
(på engelsk). 16. april 2024
. Besøkt 6. september 2025
«Iran’s Vital Oil Industry Is Vulnerable in an Escalating Conflict»
New York Times
(på engelsk). 14. juni 2025
. Besøkt 6. september 2025
Ali, Marium.
«Mapping Iran’s oil and gas sites and those attacked by Israel»
Al Jazeera
(på engelsk)
. Besøkt 6. september 2025
«World Bank Open Data»
World Bank Open Data
. Besøkt 7. mars 2026
«World Bank Open Data»
World Bank Open Data
. Besøkt 7. mars 2026
Elyasiani, Elyas; Zhao, Wanli (2008).
«International interdependence of an emerging market: the case of Iran»
Applied Economics
. 4 (på engelsk). 40: 395–412.
ISSN
0003-6846
doi
10.1080/00036840600707027
. Besøkt 7. mars 2026
«World Bank country classifications by income level for 2024-2025»
World Bank
(på engelsk). 1. juli 2024
. Besøkt 7. mars 2026
. «Algeria, Iran, Mongolia, and Ukraine all moved up from the lower-middle-income to the upper-middle-income category this year: Iran’s economy grew 5.0% in 2023, driven mainly by oil exports and supported by gains in services and manufacturing.»
«Iran's economy: World's 11th-largest GDP is strong but in crisis | The Jerusalem Post»
The Jerusalem Post | JPost.com
(på engelsk). 28. januar 2023
. Besøkt 7. mars 2026
Share:.
«About the BRICS»
brics.br
(på engelsk)
. Besøkt 7. mars 2026
«Arkivert kopi»
. Arkivert fra
originalen
18. desember 2022
. Besøkt 18. desember 2022
«Arkivert kopi»
. Arkivert fra
originalen
18. desember 2022
. Besøkt 18. desember 2022
«Iran essential information | Countries | guardian.co.uk Travel»
www.theguardian.com
. Besøkt 17. februar 2025
Heradstveit, Per Øyvind (1997).
Land i Vest-Asia
. [Oslo]: Faktum.
ISBN
8254002517
Ashraf, Ahmad (1. januar 2022).
«The Crisis of National and Ethnic Identities in Contemporary Iran»
Iranian Studies
. 1-2 (på engelsk). 26: 159–164.
ISSN
0021-0862
doi
10.1080/00210869308701795
. Besøkt 31. januar 2025
Hutter, M. (2023). Religious and Ethnic Minorities in Iran: An Introduction. In: Hosseini, S.B. (eds)
Ethnic Religious Minorities in Iran
. Palgrave Macmillan, Singapore. https://doi.org/10.1007/978-981-19-1633-5_1
LoBaido, Anthonty C. (2004).
Kurdere
. Holte: Flachs.
ISBN
8762705318
Mennesket
. Oslo: Damm. 2005.
ISBN
8204096577
Eriksen, Pål Kristian (2020).
Nye språk i Norge
. Pax forlag A/S.
ISBN
9788253042275
Williams, V. R. (2020).
Indigenous Peoples: An Encyclopedia of Culture, History, and Threats to Survival [4 volumes]
. Bloomsbury Publishing USA.
Amanolahi, Sekandar (2005).
«A Note on Ethnicity and Ethnic Groups in Iran»
Iran & the Caucasus
. 1. 9: 37–41.
ISSN
1609-8498
. Besøkt 7. mars 2026
«Iran - Ethnic Groups, Languages, Religions | Britannica»
Encyclopedia Britannica
(på engelsk)
. Besøkt 7. mars 2026
Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds)
The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity
. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18
Kent, Lauren (5. mars 2026).
«Who are the Kurds?»
CNN
(på engelsk)
. Besøkt 8. mars 2026
. «Kurdish people make up an estimated 8% to 17% of Iran’s population, according to British government estimates.»
Bradley, John R. (2007).
«Iran's Ethnic Tinderbox»
The Washington Quarterly
(på engelsk). 30 (1): 181–190.
ISSN
0163-660X
doi
10.1162/wash.2006-07.30.1.181
. Besøkt 7. mars 2026
. «...roughly one-half of Iran's 70 million people are ethnic Persians, the rcst being Azerbaijanis, Kurds, Arabs, Turknien, Baluchis, and
Lors.»
Menneskene på jorden
. Stabekk: Den Norske bokklubben. 1983. s.
110.
ISBN
8252510817
Haftlang, Kiyānoosh Kiyāni, and Kiyānūsh Kiyānī Haft Lang.
The book of Iran: a survey of the geography of Iran.
Alhoda UK, 2003.
Vaghefi, Saeid Ashraf; Keykhai, Malihe; Jahanbakhshi, Farshid; Sheikholeslami, Jaleh; Ahmadi, Azadeh; Yang, Hong; Abbaspour, Karim C. (6. februar 2019).
«The future of extreme climate in Iran»
Scientific Reports
. 1 (på engelsk). 9: 1464.
ISSN
2045-2322
PMC
6365571
PMID
30728418
doi
10.1038/s41598-018-38071-8
. Besøkt 31. januar 2025
Madani, Kaveh (1. desember 2014).
«Water management in Iran: what is causing the looming crisis?»
Journal of Environmental Studies and Sciences
. 4 (på engelsk). 4: 315–328.
ISSN
2190-6491
doi
10.1007/s13412-014-0182-z
. Besøkt 11. august 2025
Halliday, Fred (1979).
Iran - diktatur og revolusjon
. Oslo: Pax.
ISBN
8253010486
Emsalem, R. (1965).
Sør-Asia og det nære Østen
. Oslo: Tiden.
Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land
. Köln: Könemann. 2000.
ISBN
3829024835
«Dasht-e Kavir»
Store norske leksikon
. 28. september 2014
. Besøkt 23. juni 2020
Emsalem, R. (1965).
Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier
. Oslo: Tiden.
Verden i dag
. Oslo: Bonnier Publications/Semic. 1995.
ISBN
8253518595
«Why the ground shakes so often in Iran – DW – 11/13/2017»
dw.com
(på engelsk)
. Besøkt 31. januar 2025
Karimiparidari, Sepideh; Zaré, Mehdi; Memarian, Hossein; Kijko, Andrzej (1. juli 2013).
«Iranian earthquakes, a uniform catalog with moment magnitudes»
Journal of Seismology
. 3 (på engelsk). 17: 897–911.
ISSN
1573-157X
doi
10.1007/s10950-013-9360-9
. Besøkt 31. januar 2025
Abbaspour, Razieh; Mousavi, Seyed Morteza; Rashidi, Ahmad; Khatib, Mohammad Mahdi; Derakhshani, Reza (1. april 2024).
«Regional tectonic dynamics in Central Iran: Unveiling the interplay of fault systems through morphotectonic and seismological analyses in the Shotori mountains»
Journal of Asian Earth Sciences
. 264: 106047.
ISSN
1367-9120
doi
10.1016/j.jseaes.2024.106047
. Besøkt 31. januar 2025
Ramazi, Hamidreza; Jigheh, Hossein Soltani (15. september 2006).
«The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view»
Journal of Asian Earth Sciences
. 5 (på engelsk). 27: 576–584.
ISSN
1367-9120
doi
10.1016/j.jseaes.2005.05.009
. Besøkt 25. juni 2020
. «On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.»
Abolghasemi, H., Poorheidari, G., Mehrabi, A., & Foroutan, G. (2005). Iranian military forces in the Bam earthquake. Military medicine, 170(10), 859-861.
Mansouri Daneshvar, M.R., Ebrahimi, M. & Nejadsoleymani, H. An overview of climate change in Iran: facts and statistics.
Environ Syst Res
, 7 (2019). https://doi.org/10.1186/s40068-019-0135-3
Najafi, Mohammad Saeed; Alizadeh, Omid (2023).
«Climate zones in Iran»
Meteorological Applications
. 5 (på engelsk). 30: e2147.
ISSN
1469-8080
doi
10.1002/met.2147
. Besøkt 31. januar 2025
Karimi, Vahid; Karami, Ezatollah; Keshavarz, Marzieh (1. januar 2018).
«Climate change and agriculture: Impacts and adaptive responses in Iran»
Journal of Integrative Agriculture
. 1. 17: 1–15.
ISSN
2095-3119
doi
10.1016/S2095-3119(17)61794-5
. Besøkt 31. januar 2025
Soltani, M.; Laux, P.; Kunstmann, H.; Stan, K.; Sohrabi, M. M.; Molanejad, M.; Sabziparvar, A. A.; Ranjbar SaadatAbadi, A.; Ranjbar, F. (1. november 2016).
«Assessment of climate variations in temperature and precipitation extreme events over Iran»
Theoretical and Applied Climatology
. 3 (på engelsk). 126: 775–795.
ISSN
1434-4483
doi
10.1007/s00704-015-1609-5
. Besøkt 31. januar 2025
Sharafati, Ahmad; Nabaei, Sina; Shahid, Shamsuddin (2020).
«Spatial assessment of meteorological drought features over different climate regions in Iran»
International Journal of Climatology
. 3 (på engelsk). 40: 1864–1884.
ISSN
1097-0088
doi
10.1002/joc.6307
. Besøkt 31. januar 2025
Werenskiold, Werner (1956).
Jorden vår klode
. Oslo: Gyldendal.
«Feature: Saving Iran's great salt lake»
www.science.org
(på engelsk)
. Besøkt 4. februar 2025
McKie, Robin; editor, science (8. mars 2015).
«Why fresh water shortages will cause the next great global crisis»
The Observer
(på engelsk).
ISSN
0029-7712
. Besøkt 22. juni 2020
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s.
381.
ISBN
8257305685
«Iran - Languages»
www.britannica.com
(på engelsk). Encyclopaedia Britannica
. Besøkt 20. april 2022
«Iran»
The World Factbook
(på engelsk). Central Intelligence Agency. 15. november 2022
. Besøkt 19. november 2022
Rante, Rocco (14. desember 2020).
«KHORASAN»
Encyclopaedia Iranica Online
(på engelsk). Brill
. Besøkt 19. november 2022
«Welcome to Encyclopaedia Iranica»
iranicaonline.org
(på engelsk). Encyclopaedia Iranica Foundation
. Besøkt 19. november 2022
Madih, 'Abbas-'Ali (2007).
«The Kurds of Khorasan»
Iran & the Caucasus
. 1. 11: 11–31.
ISSN
1609-8498
. Besøkt 20. april 2022
«Simply Sorani: A Brief Introduction to the Sorani Kurdish of Northern Iraq and Western Iran (Paperback)»
www.mysterylovescompany.com
(på engelsk). Mystery Loves Company Booksellers
. Besøkt 19. november 2022
«Kurdish Sorani»
farsiglobal.com
. Besøkt 19. november 2022
www.sirang.com, Sirang Rasaneh.
«Iranian People & Tribes - Article and Research - ITTO»
itto.org | Iran Tourism & Touring
. Besøkt 19. november 2022
«Erdogan's Remarks In Baku Provoke Strong Reaction From Iran»
Iran International
(på engelsk). 11. desember 2020
. Besøkt 19. november 2022
«Language and literature»
arasbaran.org
. Besøkt 19. november 2022
«Language and literature - درگاه ملی خدمات الکترونیکی ایران»
en.iran.ir
. Besøkt 19. november 2022
«Arkivert kopi»
. Arkivert fra
originalen
25. november 2021
. Besøkt 25. november 2021
Gheissari, A. (Ed.). (2009).
Contemporary Iran: economy, society, politics
. Oxford University Press.
Vogt, Kari (1997).
Reise i Iran
. [Oslo]: Cappelen.
ISBN
8202162343
Aghajanian, Akbar (1983).
«Ethnic Inequality in Iran: An Overview»
International Journal of Middle East Studies
. 2. 15: 211–224.
ISSN
0020-7438
. Besøkt 28. juni 2020
Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran.
Iran and the Caucasus
, 9(1), 37-42.
Shaffer, Brenda (2000).
«The Formation of Azerbaijani Collective Identity in Iran»
Nationalities Papers
. 3 (på engelsk). 28: 449–477.
ISSN
0090-5992
doi
10.1080/713687484
. Besøkt 29. juni 2020
. «Iran is a multi-ethnic society in which approximately 50% of its citizens are of non-Persian origin, yet researchers commonly use the terms Persians and Iranians interchangeably, neglecting the supra-ethnic meaning of the term Iranian for many of the non-Persians in Iran. The largest minority ethnic group in Iran is the Azerbaijanis (comprising approximately a third of the population) and other major groups include the Kurds, Arabs, Baluchis and Turkmen. Iran's ethnic groups are particularly susceptible to external manipulation and considerably subject to influence from events taking place outside its borders, since most of the non-Persians are concentrated in the frontier areas and have ties to co-ethnics in adjoining states, such as Azerbaijan, Turkmenistan, Pakistan and Iraq.»
Jaffer Sheyholislami (13. september 2012).
«Kurdish in Iran: A case of restricted and controlled tolerance»
International Journal of the Sociology of Language
. 217 (på engelsk). 2012: 19–47.
ISSN
1613-3668
doi
10.1515/ijsl-2012-0048
. Besøkt 1. februar 2025
Farjadian, Shirin; Ota, Massao; Inoko, Hidetoshi; Ghaderi, Abbas (2. november 2008).
«The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism»
Molecular Biology Reports
. 7 (på engelsk). 36: 1943.
ISSN
1573-4978
doi
10.1007/s11033-008-9403-4
. Besøkt 28. juni 2020
. «Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.»
«Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)»
. International Organisation To Preserve Human Rights In Iran. 11. august 2016. Arkivert fra
originalen
2. februar 2017
. Besøkt 25. januar 2017
Amanolahi, Sekandar (2005).
«A Note on Ethnicity and Ethnic Groups in Iran»
Iran & the Caucasus
. 1. 9: 37–41.
ISSN
1609-8498
. Besøkt 31. januar 2025
Aghajanian A. Ethnic Ineqality in Iran: An Overview.
International Journal of Middle East Studies
. 1983;15(2):211-224. doi:10.1017/S0020743800052284
Elling RC, Saleh A. Ethnic Minorities and the Politics of Identity in Iran.
Iranian Studies
. 2016;49(1):159-171. doi:10.1080/00210862.2016.1118949
«The World Factbook: Iran»
CIA
. 2012. People and Society. Arkivert fra originalen 19. november 2012.
«Arkivert kopi»
. Arkivert fra
originalen
3. februar 2012
. Besøkt 20. juli 2008
«The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR»
www.jstor.org
(på engelsk)
. Besøkt 28. juni 2020
Akbarzadeh, Shahram; Ahmed, Zahid Shahab; Laoutides, Costas; Gourlay, William (3. juni 2019).
«The Kurds in Iran: balancing national and ethnic identity in a securitised environment»
Third World Quarterly
. 6. 40: 1145–1162.
ISSN
0143-6597
doi
10.1080/01436597.2019.1592671
. Besøkt 1. februar 2025
Comrie, B. (Ed.). (2003).
The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa.
Routledge.
Hosseini, S. Behnaz, red. (2023).
«Ethnic Religious Minorities in Iran»
Ethnic Religious Minorities in Iran
(på engelsk). Springer.
doi
10.1007/978-981-19-1633-5
. Besøkt 1. februar 2025
Floor, Willem; Javadi, Hasan (1. juli 2013).
«The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran»
Iranian Studies
. 4. 46: 569–581.
ISSN
0021-0862
doi
10.1080/00210862.2013.784516
. Besøkt 29. juni 2020
. «Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.»
Kilic, Dogan (1979).
Kurdarane - et folk i Midt-Austen
. Oslo: Dreyer.
ISBN
8209031317
Entessar, Nader (1984).
«The Kurds in Post-Revolutionary Iran and Iraq»
Third World Quarterly
. 4. 6: 911–933.
ISSN
0143-6597
. Besøkt 1. februar 2025
Poulsen, L.; Farzad, M. Sharafi; Børsting, C.; Tomas, C.; Pereira, V.; Morling, N. (2015).
«Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris»
Forensic Science International: Genetics
. 17: 43–46.
ISSN
1872-4973
doi
10.1016/j.fsigen.2015.03.010
. Besøkt 28. juni 2020
Elling, R. (2013).
Minorities in Iran: Nationalism and ethnicity after Khomeini
. Springer.
«Iran's proud but discreet Jews»
(på engelsk). 22. september 2006
. Besøkt 10. november 2024
Fischel, Walter J. (1950).
«The Jews of Persia, 1795-1940»
Jewish Social Studies
. 2. 12: 119–160.
ISSN
0021-6704
. Besøkt 2. november 2024
Bozorgmehr, Mehdi (1. september 1997).
«Internal Ethnicity: Iranians in Los Angeles»
Sociological Perspectives
. 3 (på engelsk). 40: 387–408.
ISSN
0731-1214
doi
10.2307/1389449
. Besøkt 31. januar 2025
Shahvar, Soli (mars 2009).
«The Islamic Regime in Iran and Its Attitude towards the Jews: The Religious and Political Dimensions»
Immigrants & Minorities
. 1 (på engelsk). 27: 82–117.
ISSN
0261-9288
doi
10.1080/02619280902895835
. Besøkt 10. november 2024
Neusner, Jacob (1975).
«How Much Iranian in Jewish Babylonia?»
Journal of the American Oriental Society
. 2. 95: 184–190.
ISSN
0003-0279
doi
10.2307/600315
. Besøkt 10. november 2024
«Iranian Jewish leader denounces Israel's "savage" attacks on Iran»
Newsweek
(på engelsk). 19. juni 2025
. Besøkt 5. oktober 2025
Thiesen, Finn (20. oktober 2016).
«kurdisk»
Store norske leksikon
. Besøkt 21. juni 2020
Mejdell, Gunvor (27. februar 2020).
«arabisk»
Store norske leksikon
. Besøkt 21. juni 2020
Damms store leksikon
. Oslo: Damm. 1988.
ISBN
8251772583
Katzner, K., & Miller, K. (2002).
The languages of the world
. Routledge.
Mokari, Payam Ghaffarvand; Werner, Stefan (2017).
«Azerbaijani»
Journal of the International Phonetic Association
. 2 (på engelsk). 47: 207–212.
ISSN
0025-1003
doi
10.1017/S0025100317000184
. Besøkt 29. juni 2020
. «The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).»
Brendemoen, Bernt (20. januar 2014).
«tyrkiske språk»
Store norske leksikon
. Besøkt 21. juni 2020
Windfuhr, G. (Ed.). (2009).
The Iranian Languages
. Psychology Press/Routledge.
Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019).
Essays on Typology of Iranian Languages
(Vol. 328). Walter de Gruyter.
Jordens folk
. Oslo: Cappelen. 1977.
ISBN
8202033438
International Urban Research. (1959).
The World's Metropolitan Areas
. Univ of California Press.
Emsalem, R. (1962).
Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier
. Oslo: Tiden.
Madanipour, Ali (1. februar 1999).
«City profile: Tehran»
Cities
. 1 (på engelsk). 16: 57–65.
ISSN
0264-2751
doi
10.1016/S0264-2751(98)00045-6
. Besøkt 14. juni 2020
Esfahani, Hadi Salehi; Pesaran, M. Hashem (april 2009).
«The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective»
Iranian Studies
. 2 (på engelsk). 42: 177–211.
ISSN
0021-0862
doi
10.1080/00210860902764896
. Besøkt 1. februar 2025
Kian, Azadeh (1. mai 1997).
«Women and politics in post‐islamist Iran: the gender conscious drive to change»
British Journal of Middle Eastern Studies
. 1. 24: 75–96.
ISSN
1353-0194
doi
10.1080/13530199708705639
. Besøkt 29. september 2025
Larsen, Janet (28. desember 2001).
«Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace»
. World policy Institute. Arkivert fra
originalen
17. september 2008
. Besøkt 21. juli 2008
. «
both men and women to take a class on modern contraception before receiving a marriage license
Shammas, P. (1. april 2001).
«Iran: Review of Petroleum Developments and Assessments of the Oil and Gas Fields»
Energy Exploration & Exploitation
. 2-3 (på engelsk). 19: 207–260.
ISSN
0144-5987
doi
10.1260/0144598011492552
. Besøkt 29. august 2025
Arlon, Penelope (2004).
Folkeslag i verden
. Oslo: Damm.
ISBN
8249609816
Mal:Nettside
Mal:Nettside
Jordens folk
. Oslo: Cappelen. 1977.
ISBN
8202033438
«The Price of Faithlessness: Iran to Punish Apostasy with Death»
Der Spiegel
(på engelsk). 28. februar 2008.
ISSN
2195-1349
. Besøkt 27. september 2025
«Iran»
. Open Doors International.
«The murder of Haik Hovsepian: 25 years on»
. Article18.
«Christians in Iran – Annual Report 2025»
. Article18.
«PARCI Annual Report 2025»
(PDF)
. Article18.
«Iran: Freedom in the World 2023»
. Freedom House.
«Iran»
. Reporters Without Borders.
10
«Provinces of Iran»
(på engelsk). Statoids. 21. april 2016
. Besøkt 27. juni 2020
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
Brinkhoff, Thomas.
«IRAN: Provincial Division»
(på engelsk). citypopulation.de
. Besøkt 27.6.2020
Statistical Center of Iran.
Census 2016 - General Results
. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020.
(en)
Abisaab, Rula Jurdi (1. januar 1994).
«The Ulama of Jabal ‘Amil in Safavid Iran, 1501–1736: marginality, migration and social change»
Iranian Studies
. 1-4. 27: 103–122.
ISSN
0021-0862
doi
10.1080/00210869408701822
. Besøkt 29. juni 2020
Madanipour, Ali (1. desember 2006).
«Urban planning and development in Tehran»
Cities
. 6 (på engelsk). 23: 433–438.
ISSN
0264-2751
doi
10.1016/j.cities.2006.08.002
. Besøkt 14. juni 2020
Karamustafa AA. The Hero of “the Noble Afshar People”: Reconsidering Nader Shah’s Claims to Lineage and Legitimacy.
Iranian Studies
. 2022;55(2):423-437. doi:10.1017/irn.2021.10
Perry, J. R. (1971). The Last Safavids, 1722–1773.
Iran
(1), 59–70.
Verdenshistoriens hvem hva hvor
. Oslo: Schibsted. 1983.
ISBN
8251609615
Kashani-Sabet, Firoozeh (1. oktober 1998).
«Picturing the homeland: geography and national identity in late nineteenth- and early twentieth-century Iran»
Journal of Historical Geography
. 4 (på engelsk). 24: 413–430.
ISSN
0305-7488
doi
10.1006/jhge.1998.0099
. Besøkt 23. juni 2020
. «The Treaty of Turkmanchay,signed in that year following Russo-Persian wars, transferred Persian provinces in theCaucasus to Russia, marking the closing of Iran’s north-western frontier.[4]This was tonettle Iranian patriots for years to come. The Treaty of Turkmanchay seemed tounderline the territorial vulnerability of the country and the relative weaknesses of theyoung Qajar state. To make matters worse, Qajar kings embarked on two abortivemilitary campaigns to Herat in 1837 and again in 1856, which ended with the collapseof Persian control over the city as well as over outlying Afghan lands.»
Olje: det store spillet
. Oslo: Cappelen. 1986.
ISBN
8202108918
Shevlin, N. (1998). Velayat-e Faqih in the constitution of Iran: The implementation of theocracy.
U. Pa. J. Const. L.,
1, 358.
Clawson, Patrick (1993).
«Knitting Iran Together: The Land Transport Revolution, 1920-1940»
Iranian Studies
. 3/4. 26: 235–250.
ISSN
0021-0862
. Besøkt 23. juni 2020
Heradstveit, Daniel (2000).
«Iran – reformer eller kaos?»
Internasjonal Politikk
. 04 (på norsk). 58: 583–613
. Besøkt 22. juni 2020
Hess, Gary R. (1974).
«The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War»
Political Science Quarterly
. 1. 89: 117–146.
ISSN
0032-3195
doi
10.2307/2148118
. Besøkt 14. juni 2020
Piekalkiewicz, Janusz (1988).
Den annen verdenskrig
. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. s.
124.
ISBN
8240105238
Roberts, Geoffrey (1. oktober 2007).
«Stalin at the Tehran, Yalta, and Potsdam Conferences»
Journal of Cold War Studies
. 4. 9: 6–40.
ISSN
1520-3972
doi
10.1162/jcws.2007.9.4.6
. Besøkt 14. juni 2020
Caplex: Cappelens ettbinds leksikon
: leksikon, atlas, tabellverk
. [Oslo]: Cappelen. 1990.
ISBN
8202091829
Allen-Ebrahimian, Bethany (20. juni 2017).
«64 Years Later, CIA Finally Releases Details of Iranian Coup»
Foreign Policy
(på engelsk)
. Besøkt 23. juni 2020
. «Known as Operation Ajax, the CIA plot was ultimately about oil. Western firms had for decades controlled the region’s oil wealth, whether Arabian-American Oil Company in Saudi Arabia, or the Anglo-Iranian Oil Company in Iran.»
Dehghan, Saeed Kamali; Norton-Taylor, Richard (19. august 2013).
«CIA admits role in 1953 Iranian coup»
The Guardian
(på engelsk).
ISSN
0261-3077
. Besøkt 23. juni 2020
. «The CIA has publicly admitted for the first time that it was behind the notorious 1953 coup against Iran's democratically elected prime minister Mohammad Mosaddeq, in documents that also show how the British government tried to block the release of information about its own involvement in his overthrow.»
«Timeline of Iranian Coup»
archive.nytimes.com
. Besøkt 23. juni 2020
Friedemann, Jens. (1975).
De rike araberne: verdens nye maktsentrum
. Oslo: Aschehoug.
ISBN
8203067263
Tweedie, Neil (14. august 2001).
«Public Record Office: Shah's party was too tacky for the Queen»
(på engelsk).
ISSN
0307-1235
. Besøkt 30. juni 2020
Charlotte Curtis, Special to The New York Times (13. oktober 1971).
«First Party of Iran's 2,500‐Year Celebration»
The New York Times
(på engelsk).
ISSN
0362-4331
. Besøkt 26. juni 2020
«Schah von Persien 1971: Die größte Party auf Erden - DER SPIEGEL - Geschichte»
www.spiegel.de
(på tysk). 14. februar 2017
. Besøkt 26. juni 2020
. «So viel Prunksucht war nie: 1971 veranstaltete Mohammad Reza Pahlavi ein gigantisches Fest in Persepolis. Dieser Größenwahn trug am Ende zum Schah-Sturz bei und ebnete der Islamischen Revolution den Weg.»
Garavini, G. (2011). Completing decolonization: The 1973 ‘oil shock’and the struggle for economic rights.
The International History Review,
33(3), 473-487. «At the peak of production cuts, in February 1974, world crude-oil production had declined only by an average of 5 per cent. This was due to the fact that the decline in Arab production was counterbalanced by substantial production increases in non-Arab countries such as Iran or Nigeria.»
Issawi, Charles (1. desember 1978).
«The 1973 Oil Crisis and After»
Journal of Post Keynesian Economics
. 2. 1: 3–26.
ISSN
0160-3477
doi
10.1080/01603477.1978.11489099
. Besøkt 24. juni 2020
Aras, B. (2001). Transformation of the Iranian political system: Towards a new model?.
Middle East
(3), 13.
Keddie, Nikki R. (2000).
«Women in Iran Since 1979»
Social Research
. 2. 67: 405–438.
ISSN
0037-783X
. Besøkt 3. oktober 2025
Fakta om krig og fred
. [Oslo]: Pax. 1983.
ISBN
8253012942
«Mahmoud Ahmadinejad»
Store norske leksikon
. 25. februar 2020
. Besøkt 29. juni 2020
«Profile: Mahmoud Ahmadinejad»
BBC News
(på engelsk). 4. august 2010
. Besøkt 29. juni 2020
. «His strong rhetoric against the United States and Israel and unbending stance on Iran's nuclear programme has proved popular at home but has enraged the West.»
Worth, Robert F.; Fathi, Nazila (13. juni 2009).
«Protests Flare in Tehran as Opposition Disputes Vote»
The New York Times
(på engelsk).
ISSN
0362-4331
. Besøkt 29. juni 2020
«Ahmadinejad's victory greeted by Tehran protests»
Reuters
(på engelsk). 13. juni 2009
. Besøkt 29. juni 2020
. «The protests were a rare direct challenge to Iranian authorities. The result and its violent aftermath raised fresh questions about the direction of Iranian policies at a time when U.S. President Barack Obama wants to improve relations with Iran.»
Zondag, Martin H. W. (3. januar 2020).
«Slik var «Irans militære mesterhjerne»»
NRK
. Besøkt 4. januar 2020
«Slik ble avgjørelsen om Soleimani-drapet tatt»
www.vg.no
. 5. januar 2020
. Besøkt 5. januar 2020
Wold, Sidsel (5. januar 2020).
«Slik kan Iran slå tilbake etter drapet på sin mektige general»
NRK
. Besøkt 5. januar 2020
Hellestveit, Cecilie (16. januar 2026).
«(+) Iran er i spel»
www.dagogtid.no
(på norsk nynorsk)
. Besøkt 7. februar 2026
Rahimi, Rauf; Rezaei, Sajjad (september 2025).
«The 2022 Iran Protests: The View from the Streets»
Middle East Policy
. 3 (på engelsk). 32: 51–63.
ISSN
1061-1924
doi
10.1111/mepo.12809
. Besøkt 7. februar 2026
«Iran on the brink? Key information about the protests»
dw.com
(på engelsk)
. Besøkt 7. februar 2026
Kristensen, Mette (11. januar 2026).
«Iran advarer USA»
NRK
. Besøkt 11. januar 2026
Christou, William; Parent, Deepa (10. januar 2026).
«New protests erupt in Iran as supreme leader signals upcoming crackdown»
The Guardian
(på engelsk).
ISSN
0261-3077
. Besøkt 11. januar 2026
«Iran medics describe hospitals overwhelmed with dead and injured protesters»
www.bbc.com
(på engelsk). 10. januar 2026
. Besøkt 11. januar 2026
«As Iran’s Government Tries to Quell Protests, Accounts of Brutal Crackdown Emerge»
New York Times
(på engelsk). 13. januar 2026
. Besøkt 17. januar 2026
«Over 12,000 feared dead after Iran protests, as video shows bodies lined up at morgue - CBS News»
www.cbsnews.com
(på engelsk). 13. januar 2026
. Besøkt 17. januar 2026
Freedland, Jonathan (16. januar 2026).
«Thousands of Iranians have been killed protesting for their freedom. Why are so many silent on their plight?»
The Guardian
(på engelsk).
ISSN
0261-3077
. Besøkt 17. januar 2026
«Iran: Growing Evidence of Countrywide Massacres | Human Rights Watch»
(på engelsk). 16. januar 2026
. Besøkt 17. januar 2026
Kay Armin Serjoie, Roxana Saberi, and Fatemeh Jamalpour.
«Iran Protest Death Toll Could Top 30,000: Local Officials»
TIME
(på engelsk)
. Besøkt 25. januar 2026
«Protests in Iran: Official casualty figures in doubt»
dw.com
(på engelsk)
. Besøkt 25. januar 2026
NRK (13. juni 2025).
«Israelsk åtak mot Iran»
NRK
(på norsk nynorsk)
. Besøkt 7. mars 2026
Svendsen, Christine (1. mars 2026).
«Prinsipprytter og «hardliner»: Slik var Irans overhode Ali Khamenei»
NRK
. Besøkt 7. mars 2026
Sollund, Adrian Frederic Bertsch (1. mars 2026).
«Disse tar over makten i Iran»
NRK
. Besøkt 1. mars 2026
Hammersvik, Even Hæhre (8. mars 2026).
«Ny øverste leder skal være valgt i Iran»
NRK
. Besøkt 9. mars 2026
Simonsen, Kjersti (2019).
«Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt»
Norsk antropologisk tidsskrift
. 02 (på norsk). 30: 151–164.
ISSN
1504-2898
doi
10.18261/issn.1504-2898-2019-02-05
. Besøkt 28. juni 2020
«Iran: Country Profile»
Freedom House
(på engelsk)
. Besøkt 13. september 2025
Nader, A., & Bohandy, S. R. (2011).
The next supreme leader: succession in the Islamic Republic of Iran
. Rand Corporation.
NRK (6. juli 2024).
«Den noe mer reformvennlige Masoud Pezeshkian blir Irans nye president.»
NRK
. Besøkt 7. juli 2024
Rios, Nadeen Ebrahim, Michael (6. juli 2024).
«Reformist lawmaker Masoud Pezeshkian wins Iran’s presidential vote»
CNN
(på engelsk)
. Besøkt 7. juli 2024
«Iran helicopter crash: Five days of mourning declared for President Raisi»
www.bbc.com
(på engelsk)
. Besøkt 7. juli 2024
Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran.
Boston College Third World Law Journal
, 8, 91.
«Kjærestepar danset offentlig: Fengsles i 10 år»
, Dagbladet, 31. januar 2023
Clarfield, Geoffrey (7. mai 2018).
«Full Comment: Iran doesn't hesitate to murder its children — it just uses a loophole»
National Post
(på engelsk)
. Besøkt 19. november 2022
«Resolution on the serious and systematic human rights violations in Iran»
International Federation for Human Rights
(på engelsk)
. Besøkt 19. november 2022
France-Presse, Agence (29. november 2023).
«Iran execution of child condemned by UN human rights office»
The Guardian
(på engelsk).
ISSN
0261-3077
. Besøkt 27. september 2025
Schabas, W. (2024). The death penalty in Iran.
The Elgar Companion to Capital Punishment and Society
, 372. Edward Elgar publishing.
«Human Rights Council hears alarming updates on executions in Iran and global civic space crackdown | UN News»
news.un.org
(på engelsk). 18. juni 2025
. Besøkt 27. september 2025
«Iran reportedly executed at least 901 people in 2024, UN says»
www.bbc.com
(på engelsk). 7. januar 2025
. Besøkt 27. september 2025
«Iran: 'Death penalty as a tool of oppression' – DW – 02/25/2025»
dw.com
(på engelsk)
. Besøkt 27. september 2025
NRK (18. mars 2026).
«Svenske henrettet i Iran i dag»
NRK
. Besøkt 21. mars 2026
«Iran is sentencing children and teenagers to death»
www.amnesty.org.uk
(på engelsk)
. Besøkt 27. september 2025
Ssenyonjo, M. (2024). Judicial Imposition of the Death Penalty and Corporal Punishment in Iran and Saudi Arabia for Unlawful Consensual Sexual Relations under Shari’a: A Human Rights Critique.
International Human Rights Law Review
13
(2), 265-312.
«Ulovlig kjærlighet»
. Amnesty International. 15. desember 2020
. Besøkt 2. juni 2022
«Zahra (31) er dømd til døden for å «promotere homoseksualitet»»
Framtida.no
. 7. september 2022.
Amnesty International årsrapport
. Oslo: Cappelens forlag. 1989.
ISBN
8202119871
Kjørstad, Elise (5. mars 2026).
«Slik ble USA og Iran erkefiender»
www.forskning.no
. Besøkt 10. mars 2026
«US-Iran relations: A brief history»
BBC News
(på engelsk). 6. januar 2020
. Besøkt 24. juni 2020
«Obama and Rouhani speak by phone»
BBC News
(på engelsk). 28. september 2013
. Besøkt 24. juni 2020
Tuastad, Dag H enrik (10. oktober 2025).
«Må historien skrives på nytt etter 7/10? Fire nye bøker om den israelsk-palestinske og israelsk-iranske konflikten»
Historisk tidsskrift
. 3. 104: 324–328.
ISSN
0018-263X
doi
10.18261/ht.104.3.12
. Besøkt 1. mars 2026
Neumann, I. B. (2025). Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender.
Tidsskrift for samfunnsforskning
66
(3), 1–2. https://doi.org/10.18261/tfs.66.3.5
Marcus, Jonathan (16. september 2019).
«Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals»
BBC News
(på engelsk)
. Besøkt 24. juni 2020
«Saudi Arabia executes top Shia cleric»
BBC News
(på engelsk). 2. januar 2016
. Besøkt 24. juni 2020
Khan, Imran.
«Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals»
www.aljazeera.com
. Besøkt 24. juni 2020
«Saudi Arabia breaks off ties with Iran»
BBC News
(på engelsk). 4. januar 2016
. Besøkt 24. juni 2020
. «Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.»
Izadi, Mohammad M. (17. november 2017).
«Forholdet mellom Iran og Norge»
Store norske leksikon
. Besøkt 24. juni 2020
Eidem, Åshild (10. juli 2012).
«Norge skjerper sanksjoner mot Iran»
Aftenposten
. Besøkt 24. juni 2020
«Iran»
www.giek.no
(på norsk). GIEK
. Besøkt 24. juni 2020
CAP leksikon
. Oslo: Cappelen. 1975.
ISBN
8202031702
Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land
. Köln: Könemann. 2000.
ISBN
3829024835
«Iran’s Vital Oil Industry Is Vulnerable in an Escalating Conflict»
New York Times
(på engelsk). 14. juni 2025
. Besøkt 6. september 2025
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s.
381.
ISBN
8257305685
«Iran's natural gas reserves | Research Starters | EBSCO Research»
EBSCO
(på engelsk)
. Besøkt 6. september 2025
Lodgaard, Sverre (1. juni 2020).
«Iran»
Store norske leksikon
. Besøkt 23. juni 2020
Esfahani, Hadi Salehi; Pesaran, M. Hashem (2009).
«The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective»
Iranian Studies
(på engelsk). 42 (2): 177–211.
ISSN
0021-0862
doi
10.1080/00210860902764896
. Besøkt 8. september 2025
Gleditsch, Nils Petter (1988).
Norge i verdenssamfunnet: en statistisk håndbok
. Oslo: Pax.
ISBN
8253014244
«Iran's natural gas reserves | Research Starters | EBSCO Research»
EBSCO
(på engelsk)
. Besøkt 6. september 2025
«Iran - Countries & Regions»
IEA
(på engelsk)
. Besøkt 6. september 2025
«Why Israel is hitting Iran's vital energy infrastructure – DW – 06/16/2025»
dw.com
(på engelsk)
. Besøkt 6. september 2025
«World Bank Open Data»
World Bank Open Data
. Besøkt 7. mars 2026
«World Bank Open Data»
World Bank Open Data
. Besøkt 7. mars 2026
Kjelsaas, Hans Arne (1996).
Internasjonal politikk
. Oslo: Gyldendal.
ISBN
8205220689
Elyasiani, Elyas; Zhao, Wanli (2008).
«International interdependence of an emerging market: the case of Iran»
Applied Economics
. 4 (på engelsk). 40: 395–412.
ISSN
0003-6846
doi
10.1080/00036840600707027
. Besøkt 7. mars 2026
«World Bank country classifications by income level for 2024-2025»
World Bank
(på engelsk). 1. juli 2024
. Besøkt 7. mars 2026
. «Algeria, Iran, Mongolia, and Ukraine all moved up from the lower-middle-income to the upper-middle-income category this year: Iran’s economy grew 5.0% in 2023, driven mainly by oil exports and supported by gains in services and manufacturing.»
«Iran's economy: World's 11th-largest GDP is strong but in crisis | The Jerusalem Post»
The Jerusalem Post | JPost.com
(på engelsk). 28. januar 2023
. Besøkt 7. mars 2026
Share:.
«About the BRICS»
brics.br
(på engelsk)
. Besøkt 7. mars 2026
«Iran-Turkmenistan Railway Could Shift Balance of Power in Central Asia»
www.worldpoliticsreview.com
. Besøkt 24. juni 2020
Ghadimi, M.; Nezammahalleh, M. A. (11. desember 2015).
«CONSTRUCTION OF A CAUSEWAY BRIDGE ACROSS THE LAKE URMIA AND ITS INFLUENCE ON DRYING TREND OF THE LAKE»
ISPRS - International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences
(på engelsk). Copernicus GmbH. XL-1-W5: 211–213.
doi
https
//doi.org/10.5194/isprsarchives-XL-1-W5-211-2015
. Besøkt 24. juni 2020
. «Construction of a causeway bridge on the Lake Urmia accelerated the drying trend of the largest hyper-saline lake of the world.»
Cronin, Stephanie (23. november 2022).
«Iran in Motion; Mobility, Space, and the Trans-Iranian Railway, by Mikiya Koyagi»
The English Historical Review
. 589. 137: 1871–1873.
ISSN
0013-8266
doi
10.1093/ehr/ceac245
. Besøkt 30. september 2023
Det 20. århundre
. Oslo: Aschehoug. 1995.
ISBN
8203164935
Det 20. århundre
. Oslo: Aschehoug. 1995.
ISBN
8203164935
Lemańczyk, Szczepan (mars 2013).
«The Transiranian Railway – History, Context and Consequences»
Middle Eastern Studies
. 2 (på engelsk). 49: 237–245.
ISSN
0026-3206
doi
10.1080/00263206.2012.759102
. Besøkt 16. november 2025
Lemańczyk, Szczepan (mars 2013).
«The Transiranian Railway – History, Context and Consequences»
Middle Eastern Studies
. 2 (på engelsk). 49: 237–245.
ISSN
0026-3206
doi
10.1080/00263206.2012.759102
. Besøkt 16. november 2025
Kvistad, John Mikal (27. desember 2017).
«Da nordmenn bygde den trans-iranske jernbane»
Bistandsaktuelt
(på norsk)
. Besøkt 16. november 2025
Sjursen, Liv Ragnhild Holdhus (16. mars 2015).
«Mannen som bygget verdens veier»
www.forskning.no
. Besøkt 16. november 2025
Jones, Ben (15. august 2021).
«UNESCO recognition for Iranian engineering marvel»
CNN
(på engelsk)
. Besøkt 18. november 2025
«India takes lead to run freight train from Dhaka to Istanbul»
The Indian Express
(på engelsk). 3. mars 2017
. Besøkt 24. juni 2020
Zhang, J., & Feng, C. M. (Eds.). (2018).
Routledge Handbook of Transport in Asia.
Routledge.
Dayal, Raghu (27. januar 2010).
«India can still drive the Trans-Asian Railway»
The Economic Times
. Besøkt 25. juni 2020
Geografisk leksikon
. Oslo: Cappelen. 1981.
ISBN
8202044499
«World Heritage List»
UNESCO
Ashk Dahlén, Diktare og mecenater i medeltidens Persien,
Aorta: journal för retrogardistisk kultur
, Göteborg, 2009.
Hafiz ställning inom klassisk persisk poesi
Arkivert
1. november 2011 hos
Wayback Machine
Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademiens Årsbok
, Stockholm, 2009.
NaTakallam (17. desember 2020).
«Shabe Yalda: The Longest Night of the Year - NaTakallam»
(på engelsk)
. Besøkt 17. februar 2025
Shapour Suren-Pahlav, Chess, Iranian or Indian Invention?
Associated Press (28. mai 2020).
«Romina Ashrafi: outcry in Iran over so-called 'honour killing' of 14-year-old girl»
The Guardian
(på engelsk).
ISSN
0261-3077
. Besøkt 28. mai 2020
Fereidouni, Somayeh; Mehran, Golmar; Mansourian, Yasdan (2015).
«Female Empowerment in Iran: The Voice of Iranian University Students»
Higher Education Quarterly
. 4 (på engelsk). 69: 366–385.
ISSN
1468-2273
doi
10.1111/hequ.12079
. Besøkt 11. september 2025
Kian, Azadeh (1. mai 1997).
«Women and politics in post‐islamist Iran: the gender conscious drive to change»
British Journal of Middle Eastern Studies
. 1. 24: 75–96.
ISSN
1353-0194
doi
10.1080/13530199708705639
. Besøkt 29. september 2025
Alaedini, Pooya; Razavi, Mohamad Reza (1. mars 2005).
«Women's Participation and Employment in Iran: A Critical Examination»
Critique: Critical Middle Eastern Studies
. 1. 14: 57–73.
ISSN
1066-9922
doi
10.1080/10669920500057062
. Besøkt 1. oktober 2025
Javadian, Golshan; Y. Addae, Isaac (4. november 2013).
«The impact of bureaucracies and occupational segregation on participation of Iranian women in the workforce»
Equality, Diversity and Inclusion: An International Journal
. 7 (på engelsk). 32: 654–670.
ISSN
2040-7149
doi
10.1108/EDI-08-2012-0067
. Besøkt 1. oktober 2025
Majbouri, Mahdi (1. oktober 2016).
«Against the Wind: Labor Force Participation of Women and Economic Instability in Iran»
Feminist Economics
. 4. 22: 31–53.
ISSN
1354-5701
doi
10.1080/13545701.2016.1150597
. Besøkt 1. oktober 2025
Moghadam, V. M. (2018). The politics of women and work in Iran. In
Global Women's Work
(pp. 263-282). Routledge.
«Alcohol in Iran: The deadly cost of prohibition – DW – 07/30/2023»
dw.com
(på engelsk)
. Besøkt 1. oktober 2025
Hajebi, Amirali; Nasserinejad, Maryam; Rezaei, Negar; Azadnajafabad, Sina; Rashidi, Mohammad-Mahdi; Ahmadi, Naser; Ghasemi, Erfan; Farzi, Yosef; Yoosefi, Moein (22. juli 2024).
«Alcohol consumption among Iranian population based on the findings of STEPS survey 2021»
Scientific Reports
. 1 (på engelsk). 14: 16819.
ISSN
2045-2322
PMC
11263364
PMID
39039151
doi
10.1038/s41598-024-66257-w
. Besøkt 1. oktober 2025
«Iran's 'hidden' alcoholism problem»
BBC News
(på engelsk). 20. juni 2012
. Besøkt 1. oktober 2025
«Does Shiraz wine come from Iran?»
BBC News
(på engelsk). 3. februar 2017
. Besøkt 1. november 2024
«Contaminated bootleg alcohol kills at least 42 in Iran»
BBC News
(på engelsk). 1. oktober 2018
. Besøkt 1. oktober 2025
Kvaase, Kim (19. september 2024).
«Shiraz – by i Iran»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 1. november 2024
«The disputed history of Shiraz wine»
www.bbc.com
(på engelsk)
. Besøkt 1. november 2024
Paris, Adam Sage (5. oktober 2023).
«Exiled Iranians uncork tradition with Persian wine»
www.thetimes.com
(på engelsk)
. Besøkt 1. november 2024
Ainsworth, Jim (1991).
Rødvin fra A til Å
. Oslo: Schibsted.
ISBN
8251613868
Svingen, Arne (2003).
Ayatollah highway
. [Oslo]: Gyldendal.
ISBN
8205312702
«Iran’s relationship with alcohol is reaching a tipping point»
Financial Times
. 13. juli 2023
. Besøkt 1. oktober 2025
«Iran: Man executed for drinking alcohol»
Amnesty International
(på engelsk). 10. juli 2020
. Besøkt 1. oktober 2025
Rayman, Noah (18. oktober 2013).
«The 10 Most Polluted Cities in the World»
Time
(på engelsk).
ISSN
0040-781X
. Besøkt 24. juni 2020
Erdbrink, Thomas (30. januar 2014).
«Its Great Lake Shriveled, Iran Confronts Crisis of Water Supply»
The New York Times
(på engelsk).
ISSN
0362-4331
. Besøkt 24. juni 2020
Nader, Nik Kowsar, Alireza (11. august 2025).
«Iran’s Taps Are Nearly Empty»
Foreign Policy
(på engelsk)
. Besøkt 11. august 2025
Zehtabian, Gholamreza (2010).
«High Demand in a Land of Water Scarcity: Iran»
. I Schneier-Madanes, Graciela.
Water and Sustainability in Arid Regions: Bridging the Gap Between Physical and Social Sciences
(på engelsk). Springer Netherlands. s.
75–86.
ISBN
978-90-481-2776-4
doi
10.1007/978-90-481-2776-4_5
. Besøkt 11. august 2025
Ardalan, Ali (2019).
«Urban Water Issues in the Megacity of Tehran»
. I Ray, Bhaswati.
Urban Drought: Emerging Water Challenges in Asia
(på engelsk). Springer. s.
263–288.
ISBN
978-981-10-8947-3
doi
10.1007/978-981-10-8947-3_16
. Besøkt 11. august 2025
Zehtabian, Gholamreza (2010).
«High Demand in a Land of Water Scarcity: Iran»
. I Schneier-Madanes, Graciela.
Water and Sustainability in Arid Regions: Bridging the Gap Between Physical and Social Sciences
(på engelsk). Springer Netherlands. s.
75–86.
ISBN
978-90-481-2776-4
doi
10.1007/978-90-481-2776-4_5
. Besøkt 11. august 2025
«Iran's water crisis leads to alarming ground collapse – DW – 06/19/2024»
dw.com
(på engelsk)
. Besøkt 11. august 2025
Goldschmidt, Arthur; Davidson, Lawrence (2006).
A Concise History of the Middle East. 8th ed
(på engelsk) (8 utg.). Routledge/Westview Press.
ISBN
978-0-8133-4275-7