Liv – Wikipedia
Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Liv» har
flere betydninger
De taksonomiske nivåene i
biologisk klassifikasjon
Liv
er et
fenomen
som skiller
bakterier
dyr
og andre
organismer
fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som
krystaller
. Det eksisterer ingen enkeltfaktor som definerer alt liv. De fleste definisjoner er en samling av flere kriterier, herunder
metabolisme
(levende organismer forbruker noe og lager avfallsstoffer), evnen til
formering
og evnen til å tilpasse seg til miljøbetingelsene (
evolusjon
).
Liv er knyttet til komplekse
kjemiske
strukturer og forutsetter en stoff- og energiflyt fra og til omgivelsene. I og med at vi bare kjenner til livsformer på
jorden
, og at man derfor ikke kan vite sikkert hva som kjennetegner liv generelt og hva som er særtrekk for jordisk liv, er det best å redegjøre for disse to fenomenene hver for seg.
Ordet
«livet» i bestemt form brukes gjerne generelt eller
symbolsk
om den
menneskelige
tilværelsen og livsforløpet, særlig det som gjelder et enkelt individ, og ofte i motsetning til
døden
Liv på jorden
rediger
rediger kilde
Liv
Nomenklatur
Biota
Synonymi
Vita, vitae, eobionti
Populærnavn
Liv på jorden, jordisk liv, organismer m.m.
Hører til
Ingen
Økologi
Antall arter
8,74
millioner
(±1,3 millioner)
Habitat
Alle
Utbredelse
Jorden
Inndelt i
Arkebakterier
Bakterier
Eukaryoter
Det eldste beviset man har for liv på vår klode er nylig avdekte
mikrofossiler
funnet i
Nunavik
Quebec
Canada
. Funnet (som ble publisert 1. mars 2017) dateres cirka
3 770 millioner år
tilbake i tid.
Før denne oppdagelsen var det eldste beviset mikrofossiler funnet i
Vest-Australia
, datert cirka
3 460 millioner år
tilbake.
Det var en internasjonal forskergruppe, under ledelse av
University College London
, som gjorde funnet. Det besto av en
fossil
bakterie
som levde på
jern
, og funnet ble gjort i et lag med
kvarts
. Gruppen av
forskere
besto av folk fra flere land og organisasjoner, blant annet fra
Norges geologiske undersøkelser
Fellestrekk
rediger
rediger kilde
Alle livsformer på jorden går tilbake på én felles
stamform
Noen av denne organismens egenskaper er bevart som universelle
homologier
hos alle livsformer som fins i dag:
Livet på jorden er knyttet til
vann
og
hydrokarbonforbindelser
Livsformene er bygget opp av
celler
(I noen
grupper
blir cellemembranen imidlertid oppløst.)
Alle livsformer på jorden deler dessuten noen
celleorganeller
, bl.a.
ribosomer
Til slutt benytter alle jordiske livsformer seg av den samme
genetiske koden
Det vil si at «oversettelsen» fra
RNA
eller
DNA
til
proteiner
følger den samme oppskriften.
Enkelte endringer i koden har skjedd i løpet av livets
evolusjon
, men alle former kan enkelt avledes av én opprinnelig kode.
Noen av disse egenskapene kan være nødvendige for liv, mens andre (som den genetiske koden) er mer eller mindre tilfeldige særtrekk ved
jordisk
liv.
Å skille mellom dette er som sagt ingen enkel sak.
Inndeling
rediger
rediger kilde
Dagens livsformer hører til
bakterier
arkebakterier
og
eukaryoter
De sistnevnte omfatter bl.a.
dyr
planter
og
sopp
. En del nyere forskning godkjenner ikke splitten mellom ekte bakterier og archebakterier og foretrekker å operere med en enkelt bakterierike:
Monera
Nærmere ti millioner
arter
av organismer er kjent for vitenskapen.
Det totale antallet nålevende arter er imidlertid det mangedobbelte av dette. Ifølge noen estimater eksisterer minst 100 millioner ulike arter.
trenger referanse
Disse nålevende artene utgjør i sin tur bare en liten del av livsformene som har funnes på jorden gjennom tidenes løp.
Sannsynligvis har minst 99
% av alle arter
dødd ut
, slik at ti milliarder arter kan ses på som en nedre grense for det totale antallet livsformer som fantes og fins på jorden.
Dette
stamtreet
viser
slektskapsforholdene
mellom de basale grenene i «livets tre».
Man ser blant annet at eukaryoter er nærmere beslektet med arkebakterier enn med bakterier.
Dagens systematikk deler livsformene inn i fem eller seks
riker
Livets tre
Prokaryoter
Bakterier
(Bacteria, Eubacteria)
Arkebakterier
(Archaea)
Eukaryoter
Protister
(Protista)
Planter
(Plantae)
Sopp
(Fungi)
Dyr
(Animalia)
Inndelingen og grupperingene er fortsatt omstridt. Den svenske
Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna
opererer med fem riker, mens en gruppe europeiske biologer
observerer tre basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste er
eukaryoter
, som siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr.
Thomas Cavalier-Smith
foretrekker imidlertid en inndeling i seks riker.
Er virus liv?
rediger
rediger kilde
Virus
betegnes ofte som mikro
organismer
, mens det i andre sammenhenger påpekes at virus
ikke
er liv.
At virus ikke skal være liv, bygger på en streng tolkning av en definisjon på liv som forutsetter stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser. Virus har ingen av disse egenskapene, og et virus kan ikke "drepes" siden det ikke har noe stoffskifte som kan stoppes. Det kan imidlertid ødelegges (brytes ned). Virus har blitt betegnet som «helt på grensen av liv» og er vanskelig å klassifisere.
En slik tolkning er imidlertid
nominalistisk
og vanskelig å forene med
evolusjonsteorien
klargjør
I dag mener man at virus har oppstått fra andre livsformer gjennom sekundær forenkling.
trenger referanse
Virus er helt avhengig av andre livsformer for å formere seg, og kan derfor ikke være en tidlig eller primitiv «nesten-livsform».
Virus kan rett og slett ikke ha eksistert før livet hadde oppstått, og må derfor ha oppstått fra mer komplekse organismer (sannsynligvis flere ganger uavhengig av hverandre).
trenger referanse
Dermed blir det veldig kunstig å ville ekskludere noen av grenene i «livets tre».
Virus kan i en viss forstand sies å ha et stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser – bare på litt andre måter enn andre organismer:
av hvem?
Når nye virus «bygges» av vertscellen, kan viruset sies å vokse og å oppleve stoffskifte (om enn drevet av vertscellen).
Reaksjon på miljøinnflytelser fins ikke i form av
atferd
, men virus har i hvert fall evnen til å infisere vertsceller.
Dette innebærer nødvendigvis at viruset «responderer» til kjensgjerningen at det har kommet i nærheten av en vertscelle.
Det viktigste argumentet er imidlertid at virus kan evolvere, altså gjennomgå biologisk evolusjon.
Som man ser, er flere tolkninger mulige.
Dette kommer av at alle overganger i naturen, selv de mellom levende og død materie, er flytende; og at alle
definisjoner
nødvendigvis bærer en porsjon vilkårlighet i seg.
Det samme problemet oppstår når man vil definere
utenomjordisk liv (se nede)
Andre definerer livet som et avgrenset system bestående av mindre enheter, som DNA, ribosomer, enzymer og membraner m.m., innbyrdes forbundet med hverandre og som hver for seg ikke oppfyller vilkårene for liv, men hvor cellen som helhet kan betegnes som levende.
Utenomjordisk liv
rediger
rediger kilde
Eksistens
rediger
rediger kilde
Vitenskapen som undersøker betingelsene for utenomjordisk eller ekstraterrestrisk liv, heter
astrobiologi
Så langt kjenner man ikke til liv utenfor
jorden
Mange vitenskapsfolk antar imidlertid at sannsynligheten for liv andre steder i universet er nokså stor.
Den første grunnen til dette er at de fleste
stjerner
antakeligvis har opptil flere
planeter
(selv om bare et fåtall har blitt observert).
Derfor må det finnes mange steder i
universet
der forholdene ligger til rette for liv.
For det andre tok det maksimalt noen hundre millioner år fra miljøet på jorden ble «levelig» til det faktisk hadde oppstått liv her.
10
Dette kan tyde på at liv oppstår nokså fort når forholdene ligger til rette for det.
11
Fellestrekk
rediger
rediger kilde
Fordi livet på Jorda er det eneste vi kjenner er det vanskelig å fastslå eventuell fellestrekk for alt liv i universet. Livet på Jorda er for eksempel vann- og karbonbasert. Vi kjenner ingen former for liv som er basert på andre stoffer, på den annen side er både vann og karbon blant de vanligste stoffene i vår galakse.
12
Til en viss grad vil det også være et skjønnsspørsmål å avgjøre om et visst fenomen skal kalles liv eller ikke.
Mange biologer ser på
evolverbarhet
som en brukbar definisjon på liv. Det vil si at enheter må kunne gjennomgå
evolusjon
for å kunne omtales som
levende
. Dette innebærer at alle livsformer i universet kan
formere seg
, har en form for
arv
(som ikke trenger å være DNA- eller RNA-basert), og kan
tilpasse
seg til miljøbetingelsene.
Kunstig liv
rediger
rediger kilde
Aksepterer man evolverbarhet som definisjon på liv (se over), vil man oppdage at det fins flere fenomener også på jorden som må betegnes som liv, selv om de vanligvis ikke omtales som levende.
To ikke-biologiske fenomener som er evolverbare, er dataprogrammer og ideer.
For å kunne skille mellom disse og «biologisk liv», kan disse fenomenene omtales som
kunstig liv
Datavirus
er et eksempel på dataprogrammer som har evnen til å spre seg selv til nye «verter» (datamaskiner).
I tillegg har de en form for arv (kopiering av sin egen eksekverbare kode).
Til slutt tillater denne formen for arv «mutasjoner» (
stokastiske
kopieringsfeil).
Datavirus har altså alle egenskaper som skal til for å kunne simulere evolusjon.
Richard Dawkins
var blant de første som argumenterte at ideer er en tredje form for evolverbar enhet.
Han innførte ordet
mem
for slike enheter.
Memer er all informasjon som kan spres og lagres.
Eksempler er moter, melodier, språk, teorier, religioner, teknologier osv.
Felles for disse er at de kan lagres (i hukommelsen, på papir, på harddisken osv.), at de kan gis videre til andre individer som bruker/husker/viderefører dem (= memenes «forplantning»), at de kan endre seg over tid (= memenes «mutasjoner»), og at noen memer dukker under i «memenes naturlige seleksjon» (moter blir avleggs, melodier glemmes, språk dør ut, teorier forkastes osv.).
Dermed har også memer evnen til evolusjon og egenskaper som ligner på liv.
Referanser
rediger
rediger kilde
«Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011)
How Many Species Are There on Earth and in the Ocean?
PLoS Biol 9(8): e1001127. doi:10.1371/journal.pbio.1001127»
. Arkivert fra
originalen
6. mars 2012
. Besøkt 5. november 2011
Espen Aas (2017)
– Vi har funnet verdens eldste form for liv
Urix
(web),
NRK
, 1. mars 2017. Besøkt 2017-03-01
Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society
PDF
Hallingbäck, T., et al:
Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, Bladmossor
, Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006
Nature
- Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel, Peer Bork. (2006)
Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life
, Nature, No 311.
Thomas Cavalier-Smith. (2004).
Only six kingdoms of life
. Proc. R. Soc. Lond. B 2004 271, 1251-126. doi: 10.1098/rspb.2004.2705
. Besøkt 6. november 2011
Rybicki, E.B. (1990).
«The classification of organisms at the edge of life, or problems with virus systematics»
South Africal Journal of Science
. 86: 182–186
. Besøkt 24. april 2016
In Warm, Greasy Puddles, the Spark of Life?
Scharf, C. (2014).
«Is Earth’s Life Unique in the Universe?»
Scientiffic American
Rosen, J.
«Scientists may have found the earliest evidence of life on Earth»
. Science
. Besøkt 24. april 2016
Borenstein, Seth (19. oktober 2015).
«Hints of life on what was thought to be desolate early Earth»
Excite
. Yonkers, NY:
Mindspark Interactive Network
Associated Press
. Arkivert fra
originalen
23. oktober 2015
. Besøkt 20. oktober 2015
Croswell, Ken (februar 1996).
Alchemy of the Heavens
. Anchor.
ISBN
0-385-47214-5
Eksterne lenker
rediger
rediger kilde
(en)
Kategori:Life
– bilder, video eller lyd på
Wikimedia Commons
Ordbokdefinisjonen av
Liv
i Wiktionary
Wikiquote
Liv
– sitater
Slå opp ordet «liv» i norske ordbøker: Søk etter
liv
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
eller i
Det Norske Akademis ordbok
Levende – hva er det?
Fra
forskning.no
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon
Store Danske Encyklopædi
Encyclopædia Britannica
Stanford Encyclopedia of Philosophy
Brockhaus Enzyklopädie
Encyclopædia Universalis
Nationalencyklopedin
GND
LCCN
BNF
BNF
BNF (data)
BNF (data)
NDL
NKC
BNE
BBC Things
Hentet fra «
Kategorier
Liv
Filosofi
Lingvistikk
Psykologi
Antropologi
Organismer
Skjulte kategorier:
Artikler som trenger referanser
Artikler som trenger presiseringer
Artikler med artslenker fra Wikidata
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Liv
Nytt emne