Novial – Wikipedia
Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Referanseløs
: Denne artikkelen inneholder en
liste over kilder, litteratur
eller
eksterne lenker
, men enkeltopplysninger lar seg ikke
verifisere
fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte
referanser
. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Novial
er et
internasjonalt hjelpespråk
skapt av den danske språkforskeren
Otto Jespersen
og lansert i 1928.
Jespersen som interlingvist
rediger
rediger kilde
Navnet er ei sammentrekning av forkortelsen
Nov IAL
(international auxiliari lingue) (nytt internasjonalt hjelpespråk, på Novial). Jespersen var en internasjonalt berømt filolog, blant annet en av sin tids største autoriteter på
engelsk
grammatikk
. Han blei opptatt av
Esperanto
rundt århundreskiftet, og var fra 1907 og framover med på å utforme
Ido
. Som interlingvist beundret han både Esperantos skaper
Zamenhof
og
Occidentals
skaper
von Wahl
, og lette etter et kompromiss mellom lettlærtheten som han fant i den førstes
skjematiske
språk og den umiddelbare forståeligheten som han fant i den andres
naturalistiske
språk. Han var dessuten opptatt av enkelheten i den engelske grammatikken, og noen særegenheter i nordiske språk. I 1928 lanserte han endelig et hjelpespråk helt etter sitt eget hode.
Grammatikk
rediger
rediger kilde
Novial
har en del likhetstrekk med
Esperanto
som fikk spøkefulle kolleger i
Danmark
til å kalle språket
Jesperanto
. Jespersen beholdt flere løsninger fra Esperanto som ellers var på vei ut i flere
nylatinske
og
naturalistiske
kunstspråka på hans tid. I begynnelsen forsøkte han å holde seg til en strengt regulær stavemåte og unngå grammatiske unntak. Novial har også, som
Esperanto
og
Ido
, faste endinger som forteller brukeren hvilken klasse et ord hører til. Men ulikt nesten alle nyere kunstspråk tok han med
grammatisk kjønn
på substantivene – riktignok ulikt naturlige språk, strengt i samsvar med virkelig kjønn.
Endinger
rediger
rediger kilde
Novials endinger for ordklasser er:
-o for substantiv i hannkjønn (masculinum)
-a for substantiv i hunnkjønn (femininum)
-e for substantiv i intetkjønn (neutrum)
-um for abstrakte substantiv
-i for adjektiv
-u for adverb (med preposisjon som rot)
-im for adverb (med adjektiv som rot))
-d for verb i fortid.
did
foran verbet kan også uttrykke fortid
sal
foran verbet uttrykker framtid
Historikk
rediger
rediger kilde
Jespersens lansering av Novial i boka
An International Language
1928
) vakte stor oppmerksomhet. Blant de som roste språket var
George Bernard Shaw
. I
1930
ga han ut ordboka
Novial Lexike
med forord på engelsk,
tysk
fransk
og Novial.
Et lite tidsskrift,
Novialiste
, kom ut fra
1934
til
1939
. Novial kunne leses uten store problemer av brukere av andre kunstige hjelpespråk eller f.eks. engelsk og fransk, så de fleste abonnentene var ikke sjøl aktive novialister. Likevel hører Novial til den lille gruppa kunstige språk som faktisk blei brukt. Språket verva noen få aktive tilhengerne, de fleste med mye erfaring fra andre hjelpespråk. Flere av dem ønsket reformer i
naturalistisk
og
nylatinsk
retning. Jespersen var sjøl som tilhenger av Esperanto og Ido for språkreformer, og forandret Novial i 1934 og seinere. Dermed kom en del av regelmessigheten og enkelheten som prega Novial til å gå tapt, og språket likna mer på nylatinske hjelpespråk som Occidental og
Interlingua/LSF
Som Jespersen også litt trist skreiv, gjorde forandringene restopplaget av
Novial Lexike
til verdiløst papir. Aktiv virksomhet for Novial tok slutt med utbruddet av
andre verdenskrig
, og språket døde med Jespersen i
1943
. I de seinere åra har enkelte forsøkt å nylansere Novial på Internett, om enn med beskjeden suksess slik det ser ut så langt.
En
Wikipedia på Novial
blei lansert i januar
2006
. Den fulgte Jespersens ureformerte språkform fra 1928 – 1930, og starta med omtrent 30 artikler. Ved slutten av året hadde antallet økt til rundt 1 500. Per februar 2009 har Wikipedia på Novial vel 2500 artikler og i overkant av 800 registrerte brukere.
Språkeksempel
rediger
rediger kilde
Fader vår
på Novial i språkets opprinnelige utgave fra 1928:
Nusen Patro kel es in siele,
mey vun nome bli sanktifika,
mey vun regno veni,
mey vun volio eventa sur tere kom in siele.
Dona a nus disidi li omnidiali pane,
e pardona a nus nusen ofensos
kom anke nus pardona a nusen ofensantes,
e non dukte nus en li tento
ma fika nus liberi fro li malum.
Se også
rediger
rediger kilde
Naturalistisk planspråk
Nylatinsk planspråk
Eksterne lenker
rediger
rediger kilde
An International Language
Otto Jespersen (1928)
Novial Lexike
Otto Jespersen (1930)
Novial Wiki Book
Li Hunde del Familie Baskerville
Wikipedia på Novial
Novial diskusjonsgruppe
Arkivert
21. juni 2006 hos
Wayback Machine
, Yahoo-diskusjonsgruppe på engelsk og novial
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi
Encyclopædia Britannica
GND
LCCN
Hentet fra «
Kategori
Konstruerte språk
Skjulte kategorier:
Artikler uten referanser
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
Novial
Nytt emne