Romferge – Wikipedia

Romferge – Wikipedia
Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den amerikanske romfergen «Atlantis» rett før landing etter en romferd
En
romferge
er et bemannet
romfartøy
som brukes på flere ferder ut i verdensrommet, og som skytes opp vertikalt, men lander horisontalt som et
fly
, ved å glidefly inn på en
rullebane
Amerikanske romferger
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Romfergeprogrammet
Romfergene
«Columbia»
«Challenger»
«Discovery»
«Atlantis»
og
«Endeavour»
Selv om flere nasjoner har arbeidet med romferger, er det
amerikanske
romferger man i praksis mener når fenomenet blir omtalt.
Romfergene er langt større enn noe annet romfartøy som har brakt mennesker til og fra rommet. Romfergen som går inn i bane har en masse på rundt 100 tonn, avhengig av mengden nyttelast. Landingsmassen varierer av samme grunn, og ligger på rundt 80 tonn.
Ved oppskytingen har hele romfergen
med drivstoffraketter
en masse på over 2000 tonn. Dette er «bare» to tredeler av oppskytingsmassen til
Saturn V/Apollo
, som brakte mennesker til
månen
Fem amerikanske romferger har foretatt romferder, i denne rekkefølgen:
«Columbia»
forulykket i 2003
Challenger
forulykket i 1986
Discovery
Atlantis
Endeavour
I tillegg kommer de to romfergene
«Enterprise»
og
Pathfinder
, som begge ble bygget for testbruk. Sistnevnte som en «dummy» for
Enterprise
, slik at det ikke skulle være nødvendig å trene på håndtering av denne på bakkenivå.
8. juli 2011 ble «Atlantis» skutt opp for siste gang som
STS-135
. Da «Atlantis» landet ved
Shuttle Landing Facilitys
rullebane 15 ved
John F. Kennedy Space Center
i Florida den 21. juli satte det sluttstreken for
NASAs
30 år lange romfergeprogram.
Historikk
rediger
rediger kilde
Fra romfergen
Discovery
s oppskytning i
Florida
26. juli 2005.
Discovery
i bane rundt jorda.
Discovery
er trygt tilbake på jorda etter en vellykket romferd.
Det
amerikanske
romfergeprogrammet ble utviklet på 1970-tallet fordi man med et gjenbrukbart romfartøy mente å bli i stand til å foreta romferder og oppskyting av nyttelaster hyppigere og rimeligere enn med tradisjonelle éngangs
bæreraketter
, som til da hadde vært eneste alternativ for å komme opp i rommet.
Den første romfergeoppskytingen, med
Columbia
, fant sted 12. april 1981, tilfeldigvis på 20-årsdagen for historiens første bemannede romferd, som ble foretatt med det
sovjetiske
romskipet
Vostok 1
Romfergene viste seg snart å ikke svare til de opprinnelige forventningene; de var dyrere i drift og tok lenger tid å overhale mellom hver ferd enn man hadde håpet. De ble besluttet ikke benyttet til «rene» oppskytingsoppgaver, hvor man i stedet kan benytte ubemannede éngangs bæreraketter.
Bruksområder
rediger
rediger kilde
Romfergene foretok kun ferder i lav
bane
rundt jorden. De var aldri vært ment for, og var fullstendig ute av stand til, å foreta ferder til
månen
eller noen av
planetene
solsystemet
. Det har riktignok vært foreslått å montere sammen Måne- eller
Mars
-romskip i bane rundt jorden av deler brakt opp med romfergen, men dette ble ikke aktuelt før de ble pensjonert.
Romfergen hadde et lasterom som var 18,3
meter
langt og 4,6
meter bredt. Nyttelaster på godt over 20 tonn kunne bringes opp i bane rundt jorden av romfergen, men kapasiteten sank hvis banehøyden eller
inklinasjonen
(baneplanets helning i forhold til
ekvator
) økte.
En del nyttelaster, slik som enkelte romobservatorier, mange
satellitter
og samtlige
romsonder
, måtte sendes opp i
baner
som var mye høyere enn romfergen kunne nå. Da ble et eget
rakettrinn
, som PAM-D eller det kraftigere IUS, brakt opp i lav jordbane sammen med nyttelasten. Etter at disse var sluppet ut av romfergen tente trinnet og sendte nyttelasten opp i den ønskede, høyere banen.
Romfergene kunne ikke foreta ferder på stort mer enn to uker om gangen. Var det nødvendig med bemannede ferder av lengre varighet, ble disse foretatt i
romstasjoner
Begrensninger og kostnader til tross: De amerikanske romfergene var mer anvendelige enn andre romfartøy. Eksempler på oppgaver de har blitt brukt til, er:
Oppskyting av store (og små) nyttelaster, som:
romstasjonsmoduler
satellitter
romobservatorier
romsonder
Bringe romfarere, forsyninger og utstyr til og fra romstasjonene
Mir
og
Den internasjonale romstasjonen
(ISS).
Reparere og drive service på satellitter i bane (som
Hubble-teleskopet
Hente inn og bringe ødelagte eller «strandede» satellitter tilbake til jorden for reparasjon.
Foreta dedikerte forskningsferder innen områder som:
mikrogravitasjon (medisin, biologi, materialevitenskap, forbrenningsvitenskap m.m)
radarkartlegging og annen overvåkning av jorden
astronomi
Monteringsarbeide på ISS
Teste ut ny teknologi og utstyr i verdensrommet, som;
MMU («ryggsekk» som
astronauter
benytter for å manøvrere på romvandringer)
store, oppblåsbare strukturer
Etter
Columbia
-ulykken
1. februar 2003 bestemte
NASA
-sjef
Sean O'Keefe
at de tre gjenværende romfergene av sikkerhetsgrunner bare skal brukes på ferder til og fra
Den internasjonale romstasjonen
(ISS), dvs. fortsette med arbeidet med å bringe romfarere, forsyninger, utstyr og moduler til og fra ISS, samt drive service og monteringsarbeide på stasjonen. Discovery, Atlantis og Endeavour ble pensjonert i
2011
Militær bruk
rediger
rediger kilde
Et viktig «salgsargument» overfor bevilgende myndigheter i USA på 1970-tallet var at romfergen også ville være nyttig for det amerikanske forsvaret.
De første ca.
10
årene
romfergeprogrammet var i drift, ble det brukt til å skyte opp noen relativt få, men til dels store og avanserte militære satellitter (
rekognoseringssatellitter og DSP-satellitter
). Det skal også ha blitt testet ut forholdsvis enkel teknologi som sekundæroppgaver på noen få ferder, som et ledd i forskningsarbeide for det nå kansellerte
Star Wars
-programmet.
Romfergen hadde ikke militære oppgaver de cirka 15 siste årene. Alle militære satellitter skytes nå opp med éngangs bæreraketter.
Ferder
rediger
rediger kilde
Challenger-ulykken (1986)
Utdypende artikkel:
Liste over romfergeferder
De amerikanske romfergene har vært skutt opp 135 ganger til sammen. To av disse ferdene har endt med havari og tap av både ferge og besetning:
28. januar 1986:
Challenger
eksploderer
73 sekunder etter oppskytning.
1. februar 2003:
Columbia
går i oppløsning
over Texas ved tilbakevending til jorden.
De aller første romfergeferdene hadde mannskap på to. Senere har opptil åtte mennesker blitt skutt opp på en enkelt romfergeoppskyting. Det har aldri vært mer enn én romferge oppe i rommet om gangen. Under oppskytingen av
Hubble-teleskopet
i 1990, ble romfergen sendt opp til en høyde av drøyt 600
km. Ingen romferger har kretset høyere enn dette.
Etter at
Columbia
havarerte fikk romfergene flyforbud. Etter at årsaken til ulykken var klarlagt, ble de resterende romfergene modifisert og forbedret, og først den 26. juli 2005 ble romfergen
Discovery
skutt opp fra
John F. Kennedy Space Center
på
Cape Canaveral
Etterfølgere
rediger
rediger kilde
De pensjonerte romfergene var for en stor del basert på 30 år gammel teknologi. De var dyre i drift, hver ferd koster anslagsvis mellom én halv og én milliard
dollar
. Derfor har det i mange år vært arbeidet med forslag til nye generasjoner romferger, under prosjektnavn som
Rockwell X-30
Lockheed Martin X-33
VentureStar
Orbital Space Plane
etc. Men på grunn av høye utviklingskostnader og tekniske problemer har ingen av disse planene blitt realisert.
Det ble derimot foretatt stadige og til dels omfattende forbedringer og oppgraderinger av romfergene inntil de tilslutt ble pensjonert den 21. juli klokken 05:57 EDT (09:57 UTC) da Atlantis landet for siste gang.
CEV
rediger
rediger kilde
I januar 2004 holdt president
George W. Bush
en tale hvor han anmodet NASA om å se å komme seg ut av lav jordbane med bemannede romfartøy og av gårde til månen, med mulighet for senere, bemannede ferder til
Mars
. Til dette er det foreslått et nytt bemannet romfartøy, kalt
Crew Exploration Vehicle
(CEV).
Trenger oppdatering:
Denne artikkelen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å
oppdatere
den.
(april 2014)
23. august 2006 ble det annonsert at CEV-konseptet består av en
Apollo
-lignende romkapsel kalt
Orion
, og forskjellige typer moduler og rakettrinn som kan kobles til etter de behov de forskjellige romferdene vil by på. Man regner at Orion vil ha sin første flygning i
2012
og rundt 2015–2020 vil de neste bemannede ferdene til månen finne sted, mens de første bemannede ferdene til Mars neppe vil finne sted mindre enn 10, kanskje 15 år etter det igjen.
Sovjetiske romferger
rediger
rediger kilde
«Buran»
utstilt i
Gorkijparken
Sovjetunionen
bygde også romferger. De arbeidet med to typer; én stor og én liten. De store var svært like de amerikanske romfergene. Bare én (ubemannet) ferd ble gjennomført med denne typen. Det var med romfergen
Buran
i november 1988, og den ble skutt opp ved hjelp av den enorme bæreraketten
Energija
. De sovjetiske romfergene hadde ikke, til forskjell fra de amerikanske, egne motorer.
Energija
Buran
-prosjektet ble nedlagt etter at Sovjetunionen ble oppløst på begynnelsen av 1990-tallet, fordi
Russland
ikke hadde penger til å fortsette med det alene. Buran ble ødelagt i 2002 da hangaren den var lagret i raste sammen.
Den lille romfergetypen, muligens kalt
Uragan
, skulle skytes opp med bæreraketter av typen
Zenit
. På 1980-tallet ble det foretatt en håndfull ubemannede ferder med testmodeller av denne romfergetypen. Disse ble sendt opp i bane rundt jorden, før de glidefløy tilbake og landet i havet, hvor de ble plukket opp. Også dette prosjektet ble senere kansellert, men
Zenit
-rakettene brukes i dag til bl.a kommersielle oppskytinger av vestlige satellitter.
Hermes
rediger
rediger kilde
Hermes
var under planlegging av
ESA
på 1980-tallet. Størrelsen skulle være ca. halvparten av de amerikanske romfergene, og den skulle skytes opp med en
Ariane 5
-rakett. Prosjektet ble kansellert på begynnelsen av 1990-tallet av økonomiske årsaker.
Hope
rediger
rediger kilde
Hope-X
, en ubemannet miniromferge, var under planlegging i
Japan
, men led i august 2000 samme skjebne som
Hermes
. Etter planen skulle romfergen skytes opp ved hjelp av såkalte
H-II
-bæreraketter.
SpaceShipOne
rediger
rediger kilde
SpaceShipOne, med de karakteristiske foldbare vingene
SpaceShipOne skrev historie da farkosten som det første bemannede sivile romfartøy den 21. juli 2004 passerte en høyde av 100 km (328.000 fot) – kriteriet for romferd. Fartøyet, som siden vendte tilbake til jorden og landet trygt, skulle egentlig ta seg til en høyde av 108 km (360
000 fot), men piloten fikk problemer med trimkontrollen og valgte å avbryte ferden i en høyde av 328
483 fot. Han rakk allikevel å oppleve 3½ minutt i vektløs tilstand.
Om de nylig gjennomførte, og mye omtalte, ferdene med dette privatebygde romfartøyet kan kalles «ekte» romferder, er et annet spørsmål. Den er ingen romferge, til tross for at enkelte har hentydet det i massemedia. Kanskje kan den best karakteriseres som et rakettfly med potensial til å bli en slags sivil romferge en gang i nær framtid.
Referanser
rediger
rediger kilde
«STS-135: The Final Voyage»
NASA
. 27. juli 2011
. Besøkt 4. august 2011
Eksterne lenker
rediger
rediger kilde
Uragan / Zenit
USAs romfergeprogram
Liste over romfergeferder
1981–1986
STS-1
STS-2
STS-3
STS-4
STS-5
STS-6
STS-7
STS-8
STS-9
STS-41-B
STS-41-C
STS-41-D
STS-41-G
STS-51-A
STS-51-C
STS-51-D
STS-51-B
STS-51-G
STS-51-F
STS-51-I
STS-51-J
STS-61-A
STS-61-B
STS-61-C
STS-51-L
(«Challenger»-ulykken)
1988–2003
STS-26
STS-27
STS-29
STS-30
STS-28
STS-34
STS-33
STS-32
STS-36
STS-31
STS-41
STS-38
STS-35
STS-37
STS-39
STS-40
STS-43
STS-48
STS-44
STS-42
STS-45
STS-49
STS-50
STS-46
STS-47
STS-52
STS-53
STS-54
STS-56
STS-55
STS-57
STS-51
STS-58
STS-61
STS-60
STS-62
STS-59
STS-65
STS-64
STS-68
STS-66
STS-63
STS-67
STS-71
STS-70
STS-69
STS-73
STS-74
STS-72
STS-75
STS-76
STS-77
STS-78
STS-79
STS-80
STS-81
STS-82
STS-83
STS-84
STS-94
STS-85
STS-86
STS-87
STS-89
STS-90
STS-91
STS-95
STS-88
STS-96
STS-93
STS-103
STS-99
STS-101
STS-106
STS-92
STS-97
STS-98
STS-102
STS-100
STS-104
STS-105
STS-108
STS-109
STS-110
STS-111
STS-112
STS-113
STS-107
(«Columbia»-ulykken)
2005–2011
STS-114
STS-121
STS-115
STS-116
STS-117
STS-118
STS-120
STS-122
STS-123
STS-124
STS-126
STS-119
STS-125
STS-127
STS-128
STS-129
STS-130
STS-131
STS-132
STS-133
STS-134
STS-135
Romferger
«Enterprise»
«Columbia»
«Challenger»
«Discovery»
«Atlantis»
«Endeavour»
Romfart
Komponenter
Bærerakett
Romstasjon
Romsonde
Satellitt
Organisasjoner
Statlige
NASA
ESA
Roskosmos
CNSA
JAXA
CSA
ISRO
Private
SpaceX
United Launch Alliance
Virgin Galactic
Romfartsprogrammer
Vostok
Sojuz
Mercury
Gemini
Apollo
Romfergen
Shenzhou
Artemis
Oppskytingssentre
Bajkonur
Cape Canaveral
KSC
Plesetsk
Kourou
Jiuquan
Satish Dhawan
Kjente
romfarere
Laika
Jurij Gagarin
Alan Shepard
John Glenn
Neil Armstrong
Yang Liwei
Begreper
Romfarer
Månelanding
Romvandring
Romkappløpet
Romtraktaten
Universet
Universet består av
elementærpartikler
og
vakuum
. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av
tetthet
og
mengde
; klyngene spenner fra
subatomære partikler
til
sorte hull
Det observerbare universet
er den delen av universet
lys
kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4
lysende materie
, mens 22
% er
mørk materie
og 74
mørk energi
En
mengde
av partikkelklynger i
vakuum
er
Gass
Atmosfære
Solvind
Stjernevind
Kosmisk stråling
Asteroidebeltet
Stjernehop
Stjernetåke
Solsystemet
Planetsystem
Galaksehop
Galakserelaterte
artikler
Aktiv galaksekjerne
Seyfert
Kvasar
Blazar
Melkeveien
Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl.
spektralklasser
Astronomi
Brun dverg
Hvit dverg
Stjerne
Kjempestjerne
Rød kjempe
Nøytronstjerne
pulsar
rrat
magnetar
Q-stjerne
preonstjerne
Kvarkstjerne
Sort hull
Stjernebegivenheter
Supernova
Hypernova
Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer
Gasskjempe
Planet
Måne
Komet
Meteoritt
meteor
Dvergplanet
asteroide
småplanet
Romfart
Romelevator
Romfartøy
romferge
romskip
Romsonde
Romstasjon
Romfarer
Andre emner
Himmelhvelving
Himmellegeme
Satellitt (drabant)
Omløpsbane
Kosmologi
Big Bang
Big Crunch
Big Rip
Ormehull
Portal:Astronomi
Category:Universe
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi
Encyclopædia Britannica
Encyclopædia Universalis
Encyclopædia Universalis
GND
LCCN
NDL
Hentet fra «
Kategori
Romfartøyer
Skjulte kategorier:
Trenger oppdatering
Opprydning 2023-09
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
Romferge
Nytt emne